Lavgradige betennelser – skummelt for kroppen din!

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Såkalte lavgradige betennelser i kroppen er skumle saker fordi vi ikke merker noe til dem.  Etter noen år kan betennelsene slå ut i diabetes, hjertesykdom og leddgikt. 

Hva kan du gjøre med det ?

Tekst: Berit Kvifte

Betennelse er både en god ting og en uting. Får du en flis dypt inn i fingeren, oppstår det en betennelse. Fingeren blir rød, varm og det dunker i den. Vondt gjør det også. I løpet av noen få dager, vil flisen som regel «verke seg ut» takket være dine «venner» i immunforsvaret.

Mer komplisert er det med de såkalte «lavgradige» betennelsene som du ikke kjenner noe til. De er ikke smittsomme, du har ingen feber eller forhøyet CRP og dermed kan betennelsen(e) rusle rundt i kroppen i årevis før de eventuelt slår ut i diabetes, hjertesykdom eller leddgikt. I senere tid har man sett på mulighet for at «lavgradige» betennelser kan føre til Alzheimers sykdom. Så, hva utløser betennelser som åpenbart ikke kommer fra noen reell kilde utenfor kroppen?

Jan Oxholm Gordeladze, professor emeritus ved Seksjon for Biokjemi på UiO

Vi vet at kroppens betennelsesnivå øker etter hvert som vi blir eldre og skyldes slitasje som vi utsettes for gjennom slurvete kosthold, overvekt, kronisk stress, søvnmangel og påvirkning fra miljøgifter. Betennelsene «rir» hele kroppen, ikke bare det organet som gir lyd fra seg som for eksempel en «stressmage» med sure oppstøt. Men begynner du å kjenne diffuse smerter, mangel på energi og uforklarlig tretthet, er dette oftest tegn på kroniske betennelser i kroppen din, forklarer professor Jan Oxholm Gordeladze til Nye Mat og helse.

Er du overvektig, kan det utløse en betennelsesreaksjon i fettcellene. Når vi blir eldre, påvirker nemlig fettvevet noen av cellene i kroppen.

Jeg vet også at fedme hos yngre personer kan aktivere betennelse ved at immunforsvaret deres går i gang med å «fekte i løse lufta». Det vil si at kroppen begynner å forsvare seg uten å ha noe aktivt å sloss mot.

Mistrivsel og stress

Akutt og kronisk stress er også årsaker til betennelse. Akutt stress kan vi oppleve i forbindelse med enkeltstående episoder, men stresset kan gå over til å bli kronisk. Spesielt om du stresser hele dagen på en jobb du mistrives i, lever i et forhold som gjør deg deprimert og ulykkelig eller at du engster deg ofte.

En skikkelig tumleplass for bakterier og betennelser er munnhulen. Her oppstår både kroniske og akutte betennelser. Spesielt skal du være på vakt overfor kronisk tannkjøttbetennelse fordi veien fra underkjeven og ned i hjerteposen ikke er nevneverdig lang, advarer professoren og nevner også rotfylte tenner som et «arnested» for betennelser.

Hjerte og karsykdommer utvikles ofte som resultatet av en «lavgradig» mangeårig betennelse i blodårene. Ved hjelp av vevsprøver tatt under koronar bypass-kirurgi (hjerteoperasjon) har det tidligere vært funnet høy forekomst av «lavgradig» betennelse i hjertet og i blodkar av pasienter med hjerte-karsykdom, sier Gordeladze med henvisning til Feiring-klinikken.

Autofagi

Kroppen vår er i utgangspunktet meget dyktig på å reparere seg selv. Den holder styr på 2000 ulike reaksjoner i kroppen som pågår til enhver tid. En nyttig reaksjon er såkalt «autofagi» som betyr selvspising.

-Enkelt forklart går denne prosessen ut på at cellen bryter ned sitt eget avfall og bruker restene som nytt byggemateriale etter at cellen har begått selvmord. For å gi plass til nye celler er det derfor en klar fordel med «autofagi», fordi dette er celledød uten betennelse. Det er nemlig vesentlig at du ikke har betennelse når cellene dør i kroppen, fordi da hadde du hatt feber og vært en «betent» person hele livet, forklarer professor Gordeladze.

Reduserer betennelser

En årsak til at forskere ikke ser så mørkt på de «subkroniske» betennelsene lenger, er vitaminet K2 som leverer to viktige effekter. Den ene er at vitaminet reduserer aktiviteten i betennelses-celler slik at disse ikke skal angripe bukspyttkjertelen. Den andre er at K2 har en direkte effekt på beta-cellene (insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen) ved at vitaminet motvirker at disse cellene plutselig begår selvmord.

Makrofagene våre kommer nå til «åstedet» og begynner å “spise” (fagocytere) og fordøye bakterier, rester av døde eller ødelagte celler og andre partikler. Makrofagene fungerer som kroppens renholdsverk, men kan også ødelegge virusinfiserte celler, kroppsfremmede celler og i noen tilfeller også kreftceller, forklarer professoren og fortsetter:

Av og til blir makrofagene for ivrige i tjenesten og gjør mer ugagn enn nytte. Da ødelegger de vev ved at de skiller ut betennelsesutløsende molekyler, og da spesielt to typer: tumornekrosefaktor alfa og interleukiner. Har du for mye av disse sirkulerende rundt i kroppen, vil de kunne ødelegge for en rekke vevsfunksjoner. Igjen kan vitamin K2 komme til unnsetning ved at vitaminet blokkerer betennelser og frisetter tumornekrosefaktor og interleukiner fra makrofagene, slik at sistnevnte celler ufarliggjøres. Makrofagene kan igjen sirkulere rundt i kroppen, de overreagerer ikke lenger, men holder seg i ro inntil det kommer noe virkelig alvorlig forbi dem – for eksempel en kreftcelle. Da slår de til.

Professor Jan Oxholm Gordeladze forteller om kroppens «renholdere», venner og fiender med stor entusiasme. Han peker ikke bare på problemstillinger, men også på gode løsninger. Det er mye vi kan gjøre selv for å hjelpe kroppen ut av diverse kniper, men av og til må vi ha drahjelp utenfra.

 Makrofager er nyttige så lenge de for eksempel reagerer på en kreftcelle og gjør som den skal, men av og til kan disse vennene overreagere. Det mye omtalte vitaminet stepper da inn og «roer ned gemyttene» til makrofagene slik at de ikke blir overfølsomme for ting de ikke skal reagere på. De bevarer evnen til å drepe det de skal, men fjerner «nervøsiteten» slik at de ikke hopper på feil celler til feil tidspunkt.

Vi forstår to ting; lavgradige betennelser skal vi ikke belaste systemet vårt med og makrofagene skal vi stelle pent med.

Det som vi er bekymret for og som vi ikke skal eller vi ha, vil K2 klare å styre ved at de hemmer sekresjonen av de stoffene som utløser betennelser og som er makrofagenes angrepsvåpen. Det finnes mye data både på mennesker og forsøksdyr som konkluderer med at vitaminet generelt virker dempende på betennelser mange steder i kroppen, forsikrer professor Gordeladze som gjorde et banebrytende forsøk på lavgradige betennelser versus K2 på universitetet i Oslo i 2017. Siden da har professoren fortsatt med å gi vitaminet nye utfordringer og den «lille rabagasten» leverer hver gang.

Jeg konkluderer derfor med, slik jeg har sett og opplever det, at vitamin K2 er en av mange faktorer som er viktige for at vevsfunksjon ivaretas så lenge det er mulig. Aldringen får vi ikke bukt med, men vi kan holde organene våre friske langt opp i satt alder ved å holde betennelsesgraden på et slikt nivå at den ikke gir unødig organskade over lengre tid.   Med andre ord er en av de beste forsikringene du kan unne deg for å gi kroppens celler skyts til å hamle opp med krefter du hverken merker eller ser – dette vitaminet. Men det skader ikke med egensats på flere andre måter også:

    • Spis lavglykemisk middelhavsdiett hvor mer enn 60 pst av maten kommer fra planter.
    • Hold stressnivået nede, mediter eller gjør yoga. Sørg for 7-8 timers søvn.
    • Sørg også for regelmessig mosjon – minimum en halvtimes spasertur daglig. Sørg for en god dose frisk luft hver dag.
    • Stump røyken og vis måtehold med alkohol.
- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Gluten og melkeintolerant? Seks tips som gjør overgangen enklere

Har du, av en eller annen grunn fått beskjed av lege om å leve på gluten- og melkefri diett? Kjenner du på litt panikk,...

Tomt for spelt, sa du?

- Det er ikke tomt for spelt i butikkene i Norge.  Sannheten er at det er de store produsentene som trenger melet til sine...

Hvem og hvor er Mr. Stress i livet ditt?

I disse dager hvor forkjølelsesbakterier og virus florerer er det viktig å fjerne det som stjeler energien din og gjør deg mindre motstandsdyktig mot...

Nettopp DERFOR skal du bruke naturen!

Det er både deilig og helsebringende å være ute i vakker natur. I blant holder det attpåtil å se på den gjennom vinduet for...

Podcast: Synne (26) har ME- mistet hele ungdomstida

Synne Walsnes Rise fra Bønes i Sortland er 26 år. Hun er ung, men har veldig stor innsikt. Siden 12-års årsalderen har hun vært...

Relaterte saker

- Advertisement -