Når lyder får deg til å klikke!

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Får du lysst til å skrike og nærmest fike til kollegaen din når hun tar fram en gulrot og begynner med en slags “krafsetygging” som går gjennom marg og bein?  Eller er det svigermor som smatter i seg maten eller naboen på lesesalen som kremter annethvert minutt som nesten driver deg til vanvidd?

Tilstanden kalles misofoni og det er mulig å gjøre noe med. Heldigvis!

Tekst: Berit Kvifte

Fra det øyeblikket vi blir født, omhylles vi av lyd. Gode, snille, glade, irriterende, hjerteskjærende, høye og lave lyder som vi opplever og oppfatter ulikt. De fleste kan nok bli litt irritert på kollegaen som klikker konstant med kulepennen, svigermor som smatter i seg maten eller naboen på lesesalen som kremter annethvert minutt. For enkelte utløser disse lydene mer enn bare lett irritasjon. De kan rett og slett bli rasende.

– Det er noe galt med deg! har jeg fått høre mange ganger. Jeg haaaaaater nemlig lyden av potetgull som eltes rundt i en munn. Hver gang jeg ser noen åpne en pose chips, er min første tanke å komme meg vekk fra «lydinfernoet» som borer seg inn helt inn i ryggmargen. Min misofoni kom gradvis etter en flytur da cabintrykket ble borte. Det smalt i ørene og da en landet snaut et kvarter seinere, hørte jeg ingenting på tre uker. Da kom øresusen… Noen år senere begynte jeg å reagere på lyden av potetgull-gnafsning. Den var verre enn øresusen. Faktisk.

Du er ikke gal!

Misofoni er til de grader underkommunisert. Flere enn vi skulle tro. Bortimot 25 prosent av befolkningen går gjennom store deler av livet med denne tilstanden ubehandlet, fordi de tror det er et personlighetstrekk. De synes dessuten at det er kjempeflaut å fortelle hva de sliter med i redsel for å bli stemplet som spesiell, sær eller en smule gal. Ikke så mange vet at tilstandene er mulig å bli helt kvitt.

Hyperakusis

Fagfolk skiller mellom hyperakusis og misofoni/fonofobi. Førstnevnte er nedsatt lydtoleranse og er ofte utløst av tinnitus (øresus), men kan også skyldes traume mot hodet eller medisinbruk. Det antas at over 300 000 nordmenn plages med hyperakusis som typisk gir hodepine, dott-følelse i ørene og smerter i eller rundt øret. I tillegg oppleves dagligdagse lyder sterkere og mer ubehagelig enn normalt. Det skjer fordi det det er en feil i overføringen av lyd fra øret og opp til hjernen. Hjernen oppfatter et sterkere lydsignal enn det egentlig er og det kjenner du på som sinne, frustrasjon og uro.

Misofoni

Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd og hører inn under lyd-sinne og selektivt lydfølsomhetssyndrom som kan starte allerede i barne- og ungdomsårene. Det karakteristiske ved misofoni, er at personen reagerer med sinne og frustrasjon på spesifikke lyder.

– Som regel er det spiselyder, gjesping og pusting eller gjentatt klikking med kulepenn som kan få det til å «tilte». Det paradoksale er at personer med misofoni ikke lar seg affisere om de smatter, snøfter eller spiser potetgull selv, forklarer psykolog, Rebecka Mikkelsen, ved Vitale Psykologsenter til NRK.no

Å ha misofoni kan for enkelte være så alvorlig at hun eller han trekker seg unna situasjoner der vet de vil støte på den grusomme lyden. For noen kan det skape så vidt store begrensninger i det daglige, at de for eksempel må slutte å jobbe – spesielt de som jobber i åpne kontorlandskap. Lyden av knastene som klikker når kollegaer skriver på PC, kan oppleves så jævli for misofonikere at de velger å slutte i jobben. Dette er dog i de ekstreme tilfellene.

Har du ren misofoni, fungerer øret som normalt, og lydene overføres med riktig styrke opp til hjernen. Men, i det en såkalt “triggerlyd” når bevisstheten i hjernen, vi denne kunne utløse automatiske reaksjoner som blant annet økt puls i tillegg til økt irritasjon og frustrasjon. Uro og angst er ikke heller uvanlig. Dette er innlærte reaksjoner som automatisk slår seg på i underbevisstheten din og noe du ikke kan styre om du ikke vet hvordan.

Dette kan du gjøre selv

For mange er det betryggende «bare» å få høre fra fagpersonell at det du sliter med er en helt reell tilstand. Det kan ta bort følelsen din av skam og skyld som endel opplever i forbindelse med misofoni, sier Mikkelsen.

Det er viktig at du trener deg på å bli kvitt dysfunksjonelle tanker som at; «kollegaen eller samboeren tygger høyt med vilje for å irritere meg». Dette er destruktivt både for deg selv, kollegaen eller samboeren. Et av behandlingsmålene er at du skal tolerere lydtriggere uten å bli sint eller flykte. Å sette på musikk du liker, kan gjøre kontrasten til spiselydene mindre. Er det helt uutholdelig, kan en audiopedagog kunne hjelpe deg.

Åpenhet om misofoni i arbeidssammenheng er ekstra viktig for å unngå misforståelser. Den som har misofoni, er overhodet ikke en irritabel surpomp, men sliter «bare» med enkelte lyder som er irriterende og kan gi en ubehagelig følelse i kroppen.

Slik behandles misofoni

Audiopedagog og universitetslektor Guri Engernes Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, sier at de to tilstandene ikke er noe man «bare kan ta seg sammen av». De som er sterkt rammet av nedsatt lydtoleranse, har gjerne en kombinasjonsproblematikk med både tinnitus og misfoni.

På HØR Klinikk Ullevål har de gode erfaringer med å behandle misofoni og hyperakusis. Behandlingen består av veiledning og bruk av lydhjelpemidler for å lære kroppen din til å reagere riktig på lydene som du holder på å miste forstanden av. Klinikken samarbeider med audiopedagog som kan lære deg å jobbe med stressreaksjonene som automatisk kobles på. Lytteøvelser er også nyttige for å avlære de negative reaksjonene du har lagt deg til med.

De fleste med hyperakusis blir helt friske. Behandlingen er rådgivning og lydstimulering, der du gradvis oppfatter lydene mer og mer riktig. Til slutt oppfatter du alle lyder på riktig nivå.

Misofoniens far, Pawel J. Jastreboff, hevder det er likhetstrekk mellom misofoni og tinnitus og kan derfor behandles med omtrent samme metode, Tinnitus Retraining Therapy (TRT). Kort fortalt går dette ut på å endre hjernens måte å håndtere lyder på.

En annen behandling er såkalt eksponeringsterapi der du utsettes for de lydene du syns er ubehagelig. Hvis du for eksempel ikke tåler lyden av moren din som spiser eller puster høyt, så skal du øve på nettopp det. Gjerne mens du gjør noe lystbetont, som å høre på musikk du liker.

– Tar du tiden til hjelp og får god og fagkyndig hjelp, vil plagene forsvinne helt, sier Guri Engernes Nielsen.

- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Bygg brød med bygg!

Når vi slår på tråden til Jenny, står hun bøyd over en surdeig og forbereder åpent bakeri dagen etter. Men Jenny fikser glatt å...

Hæ – spiser du te? 

Ja, jeg spiser te, særlig på høsten. Det er tida for å lage alle slags koooose-drikker. En god kopp med noe smakfullt, søtt og...

Videomøter belastende for dem med sosial angst

Koronapandemien har ført til en oppblomstring av videomøter. Istedenfor å treffes på kontorer og i møterom, skal vi nå (ofte) treffes via skjermen fra...

Vi trenger ikke være rike, vakre og friske for å være lykkelig

Det er et ordtak som sier – «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» Hørt det mange ganger før og...

Podcast: Marianne møter Kamilla Ravn Fossem – Ble flinkere å ta vare på seg selv

I denne episoden møter du Kamilla Ravn Fossem fra Sortland. Ei dame på 38 år som raust deler sine erfaringer og våger å snakke...

Relaterte saker

- Advertisement -