Hvorfor D?

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

 

Et optimalt inntak av vitamin D kan vise seg å ha mange flere helsefordeler enn vi hittil har trodd. Og når er D nok?

Tekst Anita Breivold

Kan vitamin D være med på å løse våre mest vanlige helseproblemer? Det er mye i nyere forskning som tyder på at vi nordboere har et for lavt inntak av vitamin D, for liten egenproduksjon av dette «solskinnsvitaminet», og dermed for lave blodverdier til å opprettholde god helse.

Solfaktorpropaganda har ofte tatt fokuset bort fra D-vitaminets potensielle forebyggende egenskaper med hensyn til livsstilssykdommene. De siste årene har man fått en ny forståelse for dette viktige vitaminet. Det kan vise seg å ha terapeutiske effekter.

Når sommeren gir oss lyse dager og relativt mye sol, er det alle gode grunner til å se lyst på tilværelsen – og dermed på produksjonen av vitamin D. Men da må du faktisk slippe solen til!

Vitamin D

Vitamin D heter på fagspråket kalsiferol og regnes blant de fettløselige vitaminene. De mest kjente er ergokalsiferol, D2, som er den vegetabilske utgaven av vitamin D, og kolekalsiferol, D3, som finnes i animalske produkter som for eksempel tran, fisk, melk, smør og ost.

 

Ikke et vitamin?

Vitamin D er egentlig ikke et vitamin. Det virker annerledes enn andre vitaminer. Det virker mer som et hormon, det oppfører seg som et steroidhormon i kroppen, på linje med testosteron og østrogen.

Vitaminer er i utgangspunktet noe vi mennesker må tilføre via maten eller tilskudd. Vitamin D regnes ikke som et vanlig vitamin siden vi mennesker selv kan produsere det i kroppen. Men dette skjer under forutsetning av at vi får nok sollys. Vitamin D dannes i huden ved ultrafiolett bestråling, og det går derfor ofte under navnet «solskinnsvitaminet». Men dette er viktig å merke seg: Her i nord er det bare sommersolen som har nok ultrafiolett kraft i seg til å sette i gang hudens produksjon av vitamin D.

 

Hvordan dannes vitamin D?

I huden finnes et provitamin som kalles 7-dehydrokolesterol. Byggesteinene for vitamin D-dannelsen er altså kolesterol. Når dette blir bestrålt av ultrafiolette stråler, dannes kolekalsiferol, D3. Sagt med andre ord: Når solen skinner på huden, omdannes kolesterol til vitamin D.

Omdannelsen til aktivt vitamin D skjer gjennom to trinn, det første i leveren (til 25-hydroksy-kolekalsiferol), og det andre i nyrene (til 1,25 dihydroksy-kolekalsiferol, også kalt kolekalsitriol). Så transporteres dette aktive vitaminet til tarmen og rundt i kroppen for å utføre oppgavene sine. Når produksjonen overskrider behovet, stanser produksjonen opp. 

Ny kunnskap viser at nesten alle kroppens celler har reseptorer for vitamin D, og dermed kan aktivere det.

 

Mikrogram, IE eller IU?

På vitamin D-tilskudd står innholdet ofte oppgitt i mikrogram, mens det på noen pakninger står oppført med internasjonale enheter, IE. Utenlandske tilskudd opererer med IU, International Units. 1 mikrogram = 40 IE eller IU. 1000 IU eller IE tilsvarer da 25 mikrogram.

 

Hva er D godt for?

Vitamin D har en rekke viktige oppgaver i kroppen vår, og stadig nye oppdages. Lenge har det vært kjent at vitaminet er nødvendig for å gi sterke tenner og knokler, og at det sørger for opptak av kalsium, altså en regulering av konsentrasjon av kalsium i blodet. Men det ender ikke der. Stadig nye funksjonsområder oppdages. Så hva mer kan D være godt for?

Blodtrykk. Vitamin D kan medvirke til å redusere blodtrykket. Når vitamin D-nivået i blodet økes, reduseres blodtrykket. Blodtrykket er dessuten jevnt over lavere på sommeren enn på vinteren.

Insulinfølsomhet. Ved riktige nivåer i blodet kan også insulinfølsomheten bedres. Man regner med at aktivert vitamin D beskytter bukspyttkjertelens betaceller (de som produserer insulin) mot angrep fra immunforsvaret. Derav koblingen til diabetes og insulin. Personer med lave verdier har dermed større risiko for å utvikle diabetes.

Immunforsvaret. Videre vil vitamin D kunne styrke immunforsvaret. Vitaminet kan være med på å dempe betennelser. Man kaller det anti-inflammatorisk. Betennelser er som kjent ofte en vekstfaktor for kreft og andre livsstilssykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom.

Musklene.Muskelcellene har mottakere, reseptorer, for vitamin D. Det betyr at musklene trenger dette vitaminet. Mangler kan medføre muskelsvakhet og smerter. Her kommer også kalsium inn. Musklene trenger kalsium, og vitamin D øker opptaket og utnyttelsen av dette mineralet. Det er viktig både for musklene og for forbindelsene mellom nerver og muskler.

Hormoner. Vitamin D hjelper også binyrene med deres produksjon av hormoner som dopamin og epinefrin. Dette er hormoner som kan hjelpe oss å mestre stress og beholde et brukbart og stabilt humør.

Vitamin D-verdier i blodet. Når man måler vitamin D-nivå, måles blodets innhold av forstadiet til den aktiverte formen av vitamin D. Dette måles i nmol/l, mens inntak regnes i mikrogram.

Blodverdiene anses i Norge som normale når de ligger mellom 50 og 100 nmol/l. En ganske stor del av befolkningen ligger under 50 nmol/l, og det regnes som utilfredsstillende lave verdier. Også nivåer på under 75 nmol/l anses av mange forskere som for lavt. Det optimale regnes blant mange ledende forskere nå å være mellom 100 og 150 nmol/l. For de som daglig får mye sol på kroppen, er normalverdier gjerne 125-175 nmol/l.

Et interessant resultat fra Nurse Health study i USA viste at de som hadde vitamin D-verdier på over 100 nmol/l, hadde 43 % lavere risiko for å utvikle brystkreft enn de som lå på under 50 nmol/l. Det er også gjort flere andre studier som viser sammenheng mellom lave nivåer av vitamin D og kreft.

Uenighet om mengder

Myndighetenes anbefalinger på inntak har økt noe og er nå på 10 mikrogram per dag for barn under 2 år, samt for større barn og voksne, og 20 mikrogram for eldre over 60 år.

Vitaminekspert Knut Flytlie anbefaler ikke dagsdoser over 10 mikrogram, mens andre eksperter og forskere nå anbefaler inntil det mangedobbelte.

Vi produserer mellom 500 og 1000 mikrogram vitamin D når vi er ute i solen en time og soler hele kroppen. Det er 100 ganger anbefalt daglig dose! Men vi kan likevel ikke overprodusere vitamin D i kroppen ved soling så det fører til noen forgiftning.

For å dekke behovet for vitamin D produsert i huden ved hjelp av sollys, anbefales vi å sole hele kroppen i 20 minutter hver dag. Det er det små muligheter for på våre breddegrader. Da er vitamin D-rike matvarer og tilskudd løsningen.

Man kan bli anbefalt mengder fra 10 til over 100 mikrogram daglig, avhengig av hvem man spør. En del terapeuter gir inntil 150 mikrogram daglig i en oppbyggende fase.

Kan man få for mye?

Vitamin D er fettløselig og en del kan lagres i kroppen, i motsetning til vannløselige vitaminer som vitamin B og C, der overskuddet skilles ut i urinen. Vi kan lagre vitamin D i leveren, og det har vært knyttet skepsis til forgiftning i forbindelse med dette. Det er likevel mange forskere som mener at farene ved forgiftning som har vært påpekt tidligere er svært overdrevet. Forgiftningssymptomer er vist hos personer som har inntatt 250 mikrogram vitamin D daglig i et halvt år. Det er 25 ganger myndighetenes anbefalinger, hver dag i et halvt år. Forgiftning er i praksis ikke noe problem hos oss.

Via soling kan man ikke forgiftes av for mye vitamin D. Når man har fått tilstrekkelige mengder, produseres ikke mer. Det hyggelige med soling, i tillegg til at solen varmer og gir velvære, er at vitamin D som er produsert i huden ved hjelp av sol, forblir dobbelt så lenge i blodet og kroppen som det vi inntar via munnen.

Solfaktor?

Å bli solbrent er ikke gunstig, men mye tyder på at å sole seg noe uten solfaktorkrem kan være lurt. Solfaktorkremen stenger ute mye av de viktige UVB-strålene. Faktor 8 vil stenge ute mellom 95 og 97 % av UVB-strålene, mens faktor 15 vil stenge ute mellom 98 og 99 %. Det er lurt å velge solfaktorkrem som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler, for UVA-strålene kommer dypere ned i huden og egnes for å være mer skadelige enn UVB-strålene

Mangler du D?

Hva skjer hvis man mangler vitamin D, eller har svært lave nivåer av dette vitaminet?

Engelsk syke, eller rakitt, er et velkjent eksempel på vitamin D-mangel. Da blir knoklene myke og bøyelige. Det var en utbredt sykdom i industrialiseringstiden i England og deler av Europa, men er sjeldnere nå.

Ved vitamin D-mangel kan man videre oppleve muskelkramper og ømme, svake knokler.

Grunnen er at mangler fører til redusert kalsiumabsorpsjon fra tarmen. Dette vil føre til nedsatt mineralisering av skjelettet. Lav beintetthet kalles gjerne osteomalasi. Vitamin D har som oppgave å skysse kalsium fra blodet og inn i knoklene. Ved mangler på vitamin D får man rett og slett ikke kalsium inn i skjelettet. Derav svake, ømme og myke knokler.

Personer med mangel på vitamin D har også større risiko for å utvikle høyt blodtrykk og hjertesykdommer, samt leddgikt og en del andre livsstilssykdommer.

Influensa er en typisk virussykdom. Mangel på sollys er en sterkere markør for influensa enn utbredelse av viruset. Kroppens vitamin D-nivå er gjerne lavt på grunn av lite sol, og dermed liten eller ingen egenproduksjon på den mørkeste årstiden. Dette kan sees i sammenheng med influensa fordi antioksidanter og immunceller beskytter kroppen mot virus og bakterier, og ved lite sollys, blir mindre antioksidanter i huden aktivert. Sett i en slik sammenheng kan vitamin D være med på å styrke immunforsvaret. Noe å tenke på i disse tider.

Hvem trenger tilskudd?

Helsedirektoratet påpeker at det er viktig at barn og unge som vokser, samt gravide, får tilstrekkelig med vitamin D. Barn trenger altså mer vitamin D enn voksne.

Tenåringer er en gruppe som ofte har lavt inntak. Videre regnes en del innvandrergrupper med mørk hud som risikogrupper for mangler av vitamin D. Eldre mennesker, særlig eldre på institusjoner, har som regel også dårlig vitamin D-status. Dette henger gjerne sammen med redusert utendørs aktivitet, lavere matinntak, men også en redusert produksjon i huden med økende alder.

De som spiser matvarer med lite vitamin D, er selvsagt mer utsatte for mangler enn de som spiser vitamin D-rik mat som blant annet fet fisk. Vegetarianere anbefales å ta tilskudd av vitamin D dersom de ikke er ute i sommersollys hver dag. Det påpekes også at overvektige mennesker kan ha dobbelt så stort behov for vitamin D som de som er normalvektige.

Et bedre, lengre og friskere liv kan ha sammenheng med optimal D-vitaminstatus.

Slipp solen til!

Den viktigste kilden til vitamin D er lyset fra solen. Men fra april til oktober står solen for lavt på himmelen her i Norge til at vi kan produsere vitamin D i huden. Solen må stå høyere enn 45 grader på himmelen for at den skal kunne gjøre oss i stand til vitamin D-produksjon.

Det er bare UVB-strålene som kan brukes til vitamin D-produksjon, og på vinterhalvåret kommer ikke disse gjennom atmosfæren.

Det er stor forskjell på vitamin D-produksjonen til mørkhudede og lyshudede personer. Europeere er lysere i huden fordi menneskene for tusener av år siden trakk nordover fra ekvator. Det betydde mindre sol. Genene våre tilpasset seg forholdene, og derfor produserer lyshudede personer mer vitamin D enn mørkhudede; mtrent det dobbelte ved samme mengde sol. Videre vil behovet for vitamin D være større når man lever mye innendørs, eller i områder med mye røyk og støvforurensing.

Barnas fremtidige helse formes nå

Vi tenker gjerne først og fremst på engelsk syke (rakitt) når det gjelder barn og lave vitamin D-verdier. Men det er som vi har sett langt fra bare denne sykdommen som er forbundet med lave nivåer. Det kan av mange grunner lønne seg å tenke langsiktig. Utfra det vi nå vet om vitamin D og dets helsefremmende egenskaper, samt hvor viktig det er med optimale verdier, bør vi tenke forebygging av «voksensykdommer» allerede mens barna er små.

Optimale verdier av vitamin D vil kunne forebygge hjertesykdom i voksen alder, gi lavere risiko for andre betennelsessykdommer, og det vil kunne gi lavere risiko for å utvikle diabetes, insulinresistens og metabolsk syndrom. Dette er noen av de vanligste dødsårsakene i vårt moderne samfunn.

http://helsevis.no/

 


Kilder:

  • Holick, M.F: The vitamin D solution
  • Flytlie, K.T: Vitaminrevolusjonen
  • Ernæringsleksikon
  • Soma Nordic
  • Spitz, J: Supervitamin D
- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Bygg brød med bygg!

Når vi slår på tråden til Jenny, står hun bøyd over en surdeig og forbereder åpent bakeri dagen etter. Men Jenny fikser glatt å...

Hæ – spiser du te? 

Ja, jeg spiser te, særlig på høsten. Det er tida for å lage alle slags koooose-drikker. En god kopp med noe smakfullt, søtt og...

Videomøter belastende for dem med sosial angst

Koronapandemien har ført til en oppblomstring av videomøter. Istedenfor å treffes på kontorer og i møterom, skal vi nå (ofte) treffes via skjermen fra...

Vi trenger ikke være rike, vakre og friske for å være lykkelig

Det er et ordtak som sier – «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» Hørt det mange ganger før og...

Podcast: Marianne møter Kamilla Ravn Fossem – Ble flinkere å ta vare på seg selv

I denne episoden møter du Kamilla Ravn Fossem fra Sortland. Ei dame på 38 år som raust deler sine erfaringer og våger å snakke...

Relaterte saker

- Advertisement -