Hvorfor hadde ikke dine forfedre matallergier og intoleranser?

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Kanskje fordi de spiste mat som kroppen kjente igjen – i betydningen næringsrike råvarer og ikke ultraprosessert mat?

I en norsk skoleklasse er i gjennomsnitt 6-10 elever plaget av astma, matallergi, høysnue eller eksem. Slik var det ikke da dine besteforeldre var små.  Matallergi og intoleranser blir stadig mer vanlig og kan ha en rekke årsaker.    

Tekst Birthe Storaker 

Kraftig økning i allergier: Stadig flere blir allergiske i en eller annen form. Selv om det kan hevdes at tester for matvareallergi og/eller matoverfølsomhet ikke fantes i tidligere generasjoner og at det var mye mindre fokus på disse bekymringene som helhet, er det helt klart en økning av dokumentert tilfeller av allergi og intoleranser i dag.

Så hva kan være noen av grunnene til at besteforeldre og tidligere generasjoner ikke hadde matallergi eller intoleranser i like stor utstrekning som nå?

Hvorfor det er økende matintoleranse tror jeg det har minst fire årsaker, sier Dr. Erik Hexeberg til Nye Mat & helse: Han jobber daglig med pasienter som har plager som skyldes allergier og intoleranser for visse matvarer. Han nevner spesielt at disse forholdene kan ha spilt en rolle:

  1. Gluten – endret kvalitet og ekstra tilsatt. Det er i ferdigbakst tilsatt en økende mengde gluten. Alle vil ha luftig og saftig bakst og det har blitt vanlig og tilsette ekstra gluten i bakevarer.
  2. Økt belastning av melkeprotein pga økt forbruk av magre meieriprodukter
  3. Tilsettingsstoffer i mat – surfaktanter og emulgatorer endrer egenskaper i tarmslimhinnen og øker sårbarheten
  4. Endret tarmflora – SIBO – (Small Intestine Bacteria Overgrowth – Bakterieovervekst i tynntarmen) dels som følge av behandling med syrehemmere.
Foto: Pixabay

I tillegg spiste våre forfedre mer ren mat i sesong. Mat kom fra gårder og små markeder på begynnelsen av 1900-tallet, og fordi konserveringsmidler ikke var mye brukt ennå, var maten fersk. På grunn av mangel på behandlet og bearbeidet mat, var kostholdet næringstett og maten tilførte folk den næringen de trengte uten å være behandlet med sprøytemidler.

Tidligere gikk ikke på folk på ulike dietter og utsatte ikke kroppen og stoffskiftet for store påkjenninger. Våre besteforeldre ble ikke offer for ulike dietter, reklame for usunn mat og drikke og kaloritelling. På grunn av dette hadde de en sunn metabolisme og spiste i henhold til kroppens behov. De spiste mat når maten var tilgjengelig.

De tilberedte maten hjemme fra grunnen av, med tradisjonelle tilberedelsesmetoder . Å kjøpe bearbeidet mat var ikke et alternativ, og spise ute var en sjelden luksus. Heldigvis for våre besteforeldre var disse vanene bra for helsen.

De spiste ikke genmodifisert mat, tilsetningsstoffer og stabilisatorer.Maten var ennå ikke behandlet med tilsetningsstoffer, antibiotika og hormoner for å bevare holdbarhet, konsistens og utseende på bekostning av forbrukerens helse.

De spiste hele dyr som inkluderte mineralrik beinkraft og innmat. Bein fra dyr ble lagret eller kjøpt for å lage kraft og supper, og innmat hadde en spesiell plass ved middagsbordet. Disse matvarene ble verdsatt for sine medisinske egenskaper, og ble aldri kastet.

De gikk ikke til legen når de følte seg syke eller tok reseptbelagte medisiner og antibiotika. Da de fikk feber og var syke tok de det med ro til det gikk over. De spiste supper og fikk masse hvile. De håndterte kroppens naturlige helbredelsesprosesser mye bedre enn vi gjør i dag. Maten var medisin, enten de skjønte det eller ikke. Legebesøk ble spart til å håndtere skader ved uhell og livstruende sykdom. Vi vet nå at hyppig bruk av antibiotika de første leveår har sammenheng med mer allergi senere i barndommen.

Foto: Pixabay

De ble i større grad eksponert for et mangfold av bakterier gjennom arbeid med jord og natur i et naturlig miljø. Kontakt med jord stimulerer immunsystemet og gir større motstandskraft. Miljøet de fleste lever i nå har etter hvert blitt mye mer sterilt. En viss eksponering for sykdomsframkallende mikroorganismer kan være godt for oss.

Klikk her og prøv ut denne deilige og enkle kraftoppskriften

Frisk luft og naturlig bevegelse.Våre besteforeldre kunne ikke velge å holde seg inne og spille på telefonen eller PC-spill. De brukte naturen som lekeplass. De var mye ute, fikk frisk luft og naturlig bevegelse.

Fødte ikke med keisersnitt. Barn født med keisersnitt går glipp av det første, naturlige møte med morens normale tarmflora gjennom fødselskanalen, noe som ser ut til å være viktig for naturlig immun-modning. Det er økt risiko for allergisk sykdom hos barn født ved keisersnitt, der manglende eksponering for normal tarmflora fra mor under fødselen kan ha betydning. Første gang mor og barn overlevde et keisersnitt i Norge var i 1890.

Foto: Pixabay

Mer kontakt med gårdsdyr. Barn var oftere oppvokst i tett kontakt med gårdsdyr hvor de kom i kontakt med et stort mangfold av bakterier og andre mikro-organismer i sitt naturlige oppvekstmiljø, noe som et urbant miljø har mindre av.

 

Hva har dette med matallergi og intoleranser å gjøre?

Ernæring påvirker hver celle i koppen vår. Helsen til våre celler er avhengig av hvilket kosthold vi har, næringsverdien i det og hvilken livsstil vi lever. Celler skaper vev, vev skaper organer, og vi består av et system av organer. Hvis din ernæring er utilstrekkelig, vil integriteten til hver celle, vev og organ i kroppen lide. Dermed kan du være mer følsom for visse matvarer.

Mennesker og bakterier lever i et nødvendig samliv, der det kan se ut som om god helse og fravær av sykdom henger sammen med et rikt mangfold av bakterietyper i kroppen.

De årlige samfunnsutgiftene i Norge for allergiske sykdommer er rundt 7 milliarder kroner. Kan vi redusere forekomsten av allergiske sykdommer med bare noen få prosent vil vi spare samfunnet for omkostninger i flere hundremillioners-klassen per år.

Den viktigste innsparingen er likevel i livet til alle enkeltmenneskene som kan slippe sykdom.


Kilder:

- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Tomt for spelt, sa du?

- Det er ikke tomt for spelt i butikkene i Norge.  Sannheten er at det er de store produsentene som trenger melet til sine...

Hvem og hvor er Mr. Stress i livet ditt?

I disse dager hvor forkjølelsesbakterier og virus florerer er det viktig å fjerne det som stjeler energien din og gjør deg mindre motstandsdyktig mot...

Nettopp DERFOR skal du bruke naturen!

Det er både deilig og helsebringende å være ute i vakker natur. I blant holder det attpåtil å se på den gjennom vinduet for...

Podcast: Synne (26) har ME- mistet hele ungdomstida

Synne Walsnes Rise fra Bønes i Sortland er 26 år. Hun er ung, men har veldig stor innsikt. Siden 12-års årsalderen har hun vært...

Øyeblikkets magi

Mange tanker og følelser melder seg i hver av oss i den tiden vi lever i. Frykt, bekymringer og spørsmål om hvor dette ender....

Relaterte saker

- Advertisement -