Ny pandemi pågår uten at du vet det!

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Kommuner som stenger ned, grenser som lukkes, nye påbud og forbud, engstelige eldre og «uvettige unge», smittevern- og tiltak er noe vi har levd med siden midten av februar.  Det vi ikke hører så mye om er den farlige pandemien som pågår parallelt og rett under nesa på oss. Antibiotikaresistenspandemien.

Tekst: Berit Kvifte

Epidemiologer og infeksjonsleger har advart i årevis, og spørsmålet er ikke om den neste store pandemien vil komme, men når den vil komme.

– Influensapandemier er noe vi har omfattende planer mot og erfaringer med. Pandemier av andre virus er sjeldnere og griper hardt og brutalt rundt seg, slik verden er vitne til nå, sier epidemiolog, Anders Skyrud Danielsen til Nye Mat og helse. Han er like bekymret for noe enda større og farligere om vi ikke får opp øynene. (saken fortsetter under bildet)

Epidemiolog Anders Skyrud Danielsen

– Vi står samtidig midt i en annen pandemi som de fleste forskere er enige om at har langt mer vidtrekkende konsekvenser, men som beveger seg langt saktere og er vanskeligere å oppdage. Nemlig antibiotikaresistenspandemien.

LES OGSÅ: Lavgradige betennelser – skummelt for kroppen din!

Hva er resistens?

Det er ikke du som bli motstandsdyktig (resistent) mot antibiotika,  men det er bakteriene. Det vil si de bakteriene som til vanlig er snille og harmløse og som er en del av bakteriefloraen til mennesket, men som plutselig kan bli livsfarlige fordi antibiotika ikke lenger virker på dem. Mennesker er i utgangspunktet en vandrende «bakteriemasse» – der bakteriene lever et harmonisk liv på huden eller i tarmene. Men, dersom disse bakteriene ofte blir eksponert for antibiotika, så vil de miste effekten. De snille bakteriene blir dermed til uhyrer som invaderer kroppen din og som du ikke merker før du blir syk og havner på sykehus. Dine egne bakterier har blitt dine verste fiender.

Dødelig tanntrekking

Et eksempel på at antibiotikaresistens får anledning til å utvikle seg, er ved tanntrekking. Foto: Darko Stojanovic/Pixabay

Et av mange eksempler på at antibiotikaresistens får anledning til å utvikle seg, er ved tanntrekking. I alt for mange år, har det vært vanlig å gi pasienten en antibiotikakur i tilfelle hvis og om så…etter en tanntrekking.  Likeså kan en helt vanlig fødsel også bli potensielt dødelig. Det samme med transplantasjoner, kreftbehandlinger der hele immunsystemet slås ut med cellegift og ved forholdsvis uskyldige og små kirurgiske inngrep. I det hele tatt er mye av den moderne behandling avhengig av virksom antibiotika.

(saken fortsetter under bildet)

MRSA-bakterien. Foto:cnn.com

– Men, er bakterier resistente, kan de spre seg som brann i tørt gress inne på helseinstitusjoner – da spesielt MRSA-bakterien. I hovedsak kan bakterier som denne føre til over 30.000 døde i Europa hvert år. Hvis det ikke blir tatt tak i, vil infeksjoner i nær framtid føre til flere dødsfall enn kreft innen 2050 i følge O’Neil-rapporten fra Storbritannia. Vi håper vi aldri kommer dit, men det er like fullt et bilde på at hvis ingenting skjer så kan dette bli et veldig stort problem for menneskeheten i framtiden.

Professor Alexander Fleming, som først oppdaget Penicillin. Her i sitt laboratorie på St Mary’s, Paddington, London. Wikipedia.

Helt siden Aleksander Flemming oppdaget penicillinet, så har dette alltid vært en del av medisinen, men forskjellen nå er at forbruket av antibiotika går oppover i rasende fart og det samme gjør antibiotikaresistensen. På toppen av dette, utvikles det ikke nye antiobiotikum. Tidligere har nye produkter blitt utviklet og vi har kunnet bytte ut gamle preparater når bakteriene har begynt å bli resistente mot de gamle. Nå har vi ikke flere å bytte ut, opplyser Danielsen som har forsket på antibiotikaresistens i overkant av tre år.

Fem faser

Epidemiolog Anders Skyrud Danielsen påpeker at antibiotikaresistens også kan føre til høyere dødelighet av andre sykdommer, som hiv/aids, kreft og til og med covid-19. Mange av koronapasientene rammes samtidig av infeksjoner fra bakterier, som kan gjøre dem enda sykere, selv om det fortsatt er usikkert hvor stor betydning det kan ha.

– I starten av koronapandemien var det usikkert om det bredspektrede antibiotikumet azitromycin kunne hjelpe mot sykdommen, noe som førte til flere forskrivninger. På denne måten kan også pandemien ha ført til mer resistens, sier Danielsen og tegner et bilde av Covid-19-pandemien versus antibiotikaresistenspandemien. Folkehelseinstituttet har delt den pågående pandemien inn i fem faser.  Antibiotikaresistenspandemien kan forstås på samme måte;

  • I fase 1 ser vi kun enkelttilfeller. Denne fasen er vi langt forbi på verdensbasis, for så lenge det har funnes antibiotika, har det også funnes antibiotikaresistens. I Norge har vi heldigvis fortsatt kun enkelttilfeller av de mest sjeldne og alvorlige infeksjonene fra resistente mikrober. Dette er hovedsakelig importtilfeller.
  • I fase 2 er det ikke bare enkelttilfeller lenger, men klynger av tilfeller. For eksempel kan gule stafylokokker bli resistente mot en av de vanligste antibiotikaklassene. Disse bakteriene kaller vi MRSA. For folk flest er ikke MRSA så farlig, men det fører i dag til utbrudd på sykehus og sykehjem der flere sårbare pasienter blir smittet. Dette kan være livstruende.
  • I fase 3 er vi i den tidlige pandemien. Vi har ikke lenger begrensede klynger med kjente smittekjeder, men vedvarende smitte som sirkulerer i samfunnet. Vi skal ikke lenger enn til Sør- og Mellom-Europa, så er MRSA ute av kontroll, og de har til og med sluttet å teste for det. En av de vanligste årsakene til MRSA i Norge er turister som reiser til disse landene og må ha helsehjelp, der de blir smittet.
  • I fase 4 er vi i full pandemi. Smitten er overalt og sprer seg eksponentielt, som en skogbrann en tørr sommer. Ser vi verden under ett, er det kanskje her det er riktig å si at vi er. De store, internasjonale helseorganisasjonene beskriver at vi står i en antibiotikaresistenspandemi, og titusener av europeere mister livet hvert år. Epidemien har ennå ikke kommet for fullt til Norge, men hvor lenge kan vi holde stand?
  • Fase 5 av pandemien er «halen». En pandemi vil dø ut når det ikke er flere mottagelige mennesker igjen. Det finnes et mangfold av antibiotikaresistente bakterier, så det er intet håp om at vi skal bygge opp immunitet mot alle disse.

Ingen overraskelse

Antibiotikaresistenspandemi vil neppe komme som en overraskelse om den skulle slå til for fullt. Men, i motsetningen til pandemien vi står oppi nå og som vi ikke vet hvordan vi skal behandle, så vet vi hva som må til for å bremse opp en antibiotikarestistenspandemi, men det må skje NÅ!

Norske leger har blitt mer restriktive med å skrive ut antibiotika Foto: @boab/Unsplash

– Norske leger er blitt veldig flinke de siste årene med å ikke skrive ut antibiotika for den minste ting eller hvis pasienter maser om preparatet for å bli raskere frisk av en ørebetennelse som ville ha gått over av seg selv.  Når det er sagt, er det viktig at pasienter TAR antibiotika når det er påkrevet. Man kan høre noen stolt si:  «jeg sa nei til antibiotika, jeg!» Det er ikke sikkert det er så lurt, for det som kan skje, er at du kan bli enda sykere og vil trenge enda mer antibiotika eller du kan smitte andre som kan komme til å trenge antibiotika. Riktig bruk av antibiotika er det som er målet og ikke nødvendigvis minst mulig bruk! Sier Anders Skyrud Danielsen til Nye Mat og helse.

 

- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Bygg brød med bygg!

Når vi slår på tråden til Jenny, står hun bøyd over en surdeig og forbereder åpent bakeri dagen etter. Men Jenny fikser glatt å...

Hæ – spiser du te? 

Ja, jeg spiser te, særlig på høsten. Det er tida for å lage alle slags koooose-drikker. En god kopp med noe smakfullt, søtt og...

Videomøter belastende for dem med sosial angst

Koronapandemien har ført til en oppblomstring av videomøter. Istedenfor å treffes på kontorer og i møterom, skal vi nå (ofte) treffes via skjermen fra...

Vi trenger ikke være rike, vakre og friske for å være lykkelig

Det er et ordtak som sier – «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» Hørt det mange ganger før og...

Podcast: Marianne møter Kamilla Ravn Fossem – Ble flinkere å ta vare på seg selv

I denne episoden møter du Kamilla Ravn Fossem fra Sortland. Ei dame på 38 år som raust deler sine erfaringer og våger å snakke...

Relaterte saker

- Advertisement -