Kreft: Økonomer avgjør om DU får behandling!  

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Byråkratenes ”prioritering” er ikke medisinsk forsvarlig.

 Tekst: Berit Kvifte

Har du en kreftsykdom hvis behandling har fått godkjenning i USA og EU, kan det ta måneder til år før det offentlige vil gi grønt lys for behandling her hjemme. Det har fire direktører i et Beslutningsforum bestemt etter råd fra økonomer!

Pasienter og pårørende fortviler. Det gjør også legene – i særdeleshet kreftlegene.

Hypokritisk ed

I en kronikk i Dagens Medisin,  tar overlege ved Kreftklinikken på Sykehuset Levanger, professor II ved Avdeling for klinisk og molekylær kreftforskning ved NTNU og Klinisk Institut ved Aalborg Universitetshospital, Danmark, Oluf Dimitri Røe bladet fra munnen;

«Alle leger tas i ed når de er ferdige med legestudiet. De skal love å gjøre hva de kan for sine pasienter: «Av og til helbrede, ofte lindre og alltid trøste», slik Hippokrates ed lyder. Denne tidløse lege-eden stammer fra det gamle Hellas og har blitt brukt internasjonalt for å hjelpe nye leger til å forstå hvor deres etikk og solidaritet skal ligge: hos pasienten»

Oluf Dimitri Røe. Foto: NTNU

– Denne eden er i ferd med, i beste fall, å bli uthulet. I verste fall diskreditert fordi vi ikke får ta i bruk medisiner som er meget effektive. I stedet belastes vi med å tenke økonomi i behandlingssituasjonen da det er sykehusenes økonomi som er topp-prioritet. Og roten til dette ligger i at man gjennom New Public Management ser på helsevesenet som hvilken som helst bedrift som skal gå i pluss. Det offentlige helsevesenet kan ikke gå i pluss. Det er nettopp det samfunnet bidrar med for at god helse skal være en menneskerett, sier han til Dagens Medisin.

Han peker på et av problemene; det særnorske «Beslutningsforum for Nye Metoder».  I dette forumet sitter det fire direktører uten medisinsk spiss-kompetanse og forsegler skjebnen til alvorlig syke mennesker i Norge.

Oluf Dimitri Røe har jobbet med kreftpasienter i 20 år og har erfart altfor mange medisiner som ikke virker godt. (saken fortsetter under bildet)

Foto:Unsplash.com

– Når vi så ser en kreftbehandling som virker, og som er godkjent i hele EU inkludert Norge, må behandlingen likevel valideres og bli gjenstand for prioritering og sortering av fire direktører i et slikt forum. Det er hva jeg vil kalle uetisk, sier Røe til Nye Mat og helse.

Retorikken setter svake grupper mot hverandre

Overlegen har fått aversjon overfor retorikken i helsebyråkratenes påstander som ligger bak sorteringen av pasientbehandling. Som at hvis du gir en kreftsyk pasient en dyr medisin, så vil det gå utover pasienter i for eksempel i psykiatrien.

– Det er ikke sant. Psykiske syke får heller ikke et bedre behandlingstilbud, fordi det skjæres ned på hele linjen slik at helseforetakene skal holde sine budsjetter og aller helst gå med overskudd. Problemet er at de pasientnære fagene er underfinansierte, mens økningen i administrasjon er påtagelig og ubehagelig, sier Røe. Han peker på at alvorlige syke pasienter, om det gjelder kreft eller andre sykdommer, blir gjenstand for super-streng prioritering mens det renner ut penger innen mange andre områder innen for eksempel veibygging eller IKT.

– Det er en betenkelig utvikling med etiske konsekvenser for oss som samfunn. Hvordan vi prioriterer menneskeliv og helse, og hvem som skal gjøre det. Er det legen eller byråkraten?

Pasientene blir «gisler»

Hvordan det føles for den enkelte kreftpasienten, som venter på en medisin som kan endre hele livssituasjonen og få et uforståelig nei midt i fleisen, kan noen og enhver tenke seg.

– En ny medisin vil ikke virke på alle, men uten, vil vedkommende dø i løpet av kort tid.  Dette vet direktørene i Beslutningsforum. Men de vil ikke diskutere enkeltpasienters skjebne fordi  det ikke inngår i jobbinstruksen, sier Røe oppgitt. Instruksen direktørene jobber etter, er at prisen skal ned.

– I bunn og grunn er dette en prute-prosess der pasientene er gisler.

“Vi skal nå forvalte penger ved å la være å gi effektive medisiner fordi de angivelig er for dyre”  Onkolog Oluf Dimitri Røe

Off label-behandling

Alle nye medisiner, inkludert Kreftmedisiner blir godkjent av EMA, som er et EU-organ og får umiddelbart markedsføringstillatelse i hele EU inkludert Norge og finnes i Felleskatalogen. Man kan bruke dem, mot betaling. Disse blir raskt brukt av det offentlige i EU, inkludert i Sverige og Danmark, men er for dyre for Beslutningsforums direktører som ikke har spisskompetanse på noe medisinsk felt om det de er satt til å beslutte. I tillegg sitter de på begge sider av bordet som direktører for de fire regionale helseforetakene (RHF-ene).

– Hvordan preger prioriteringene som rammer de alvorlige syke deg som onkolog?

Foto: Jonathan Borba/Unsplash

– Vi lærer oss å leve med det. Vi er nødt til det, men vi bruker mye tid på å finne måter å gi medisiner på som kan hjelpe. En slik ventil er såkalt «Off label-behandling». Begrepet benyttes når et legemiddel foreskrives til bruk utenfor godkjent indikasjon, dvs. indikasjon som ikke er nevnt i det myndighetsgodkjente dokumentet for det aktuelle preparatet. På norsk benyttes også uttrykket «Bruk utenfor godkjent preparatomtale» (se Tidsskriftets språkspalte ). For eksempel vet vi at visse typer immunterapi som ikke er godkjent, kan ha effekt på visse typer kreft som vist i case-rapporter. I slike tilfeller kan vi søke vår fagdirektør på sykehuset, som ikke er onkolog, men har rett til å si nei. Vedkommende fagdirektør har gjerne diskutert med andre fagdirektører som heller ikke har spisskompetanse, før han kommer tilbake med et ja eller nei. Dette er et helt ulogisk system, på samme måte som Beslutningsforum som ikke har med fag å gjøre, men som er opprettet som et mellomledd, skal begrense bruken av dyre medisiner.  Resultatet er ikke rent sjelden at pasienter gis ulikt tilbud mellom sykehus. Det samme gjelder medisiner som er under behandling i Beslutningsforum.

Kreftlegen fortsetter: – Den andre ventilen heter «Second opinion», men her kan vi ikke foreslå medisiner som Beslutningsforum har avslått selv om de tror at de kan virke.  En tredje ventil er å få pasientene inn i studier som har medisiner som kanskje kan virke.

– Dette krever jo masse kreativitet og ekstra-arbeide for onkologene hvis pasienter sjelden har tiden på sin side?

– Ja, kommer det kontant fra kreftlegen og han kommer med eksempler som er vanskelig å forstå –  og enda vanskeligere å bringe videre til leserne på en forståelig måte. Jeg følger lenker til ord og uttrykk og prøver å forstå; Du som tar deg bryet med å åpne linken detter kanskje raskt av med et dypt sukk og rynket panne.

Uten mål og mening

Det er viktig å prioritere i vårt samfunn, men det kommer daglig eksempler på ekstrem sløsing som går på bekostning av folks helse. Det være seg på store, dårlig planlagte IKT prosjekter eller til privat omsorg som så havner i skatteparadiser, for å nevne noe.

– Spesielt er jeg fortørnet over det vanvittige sløseriet med satsing på nye storstilte IKT-prosjekter i mangemilliardklassen som ikke snakker sammen. Eksempel på det er helseplattformer i Midt-Norge Østlandet, Vestlandet og kommunesystemer som utvikles parallelt, men som ikke er koordinert. Til alt overmål har valget falt på systemer som er blitt kritisert og droppet, for eksempel som det amerikanske systemet EPIC i Danmark, som Helseplattformen er bygget på, sier overlegen frustrert.

– Det kommer stadig forsikringer om at «vår versjon» vil fungere bedre, men selv om det muligens er bedre, snakker systemet like fullt ikke sammen med det andre helseplattformsystemet! Teknokratene bruker ekstreme ressurser og ansetter hundrevis av mennesker på hvert prosjekt som ofte mislykkes. Dette skjer mens sykepleier og sykehusleger springer beina av seg med stadig knappere ressurser for å gjøre en ordentlig jobb. Et essensielt spørsmål å stille er hvor skal lojaliteten til legene ligge? Hos pasienten som sitter eller ofte ligger foran dem eller hos statsfinansene?

Lik behandling for alle

Røe har valgt å kjempe pasientenes sak og hever sin stemme som politiker og sentralstyremedlem i Helsepartiet – som vil legge ned Beslutningsforum på timen om det var mulig. En evaluering av Beslutningsforum har ikke vært gjort. Hva har det kostet av penger, lidelse og  tap?

– Vi trenger et system som evaluerer faglighet først og deretter økonomi. Bunnlinjen må være at vi gir den beste behandling som er tilgjengelig. Folk skal ikke måtte selge hus og hjem eller ta dyre private helseforsikringer for å få privat behandling. Alle skal ha lik rett til adekvat og riktig behandling, men helsesystemet hører ikke hva pasientene –  de såkalte brukerne – sier. Det er også helt typisk å ikke høre på oss fagfolk for disse har lavere status enn ledere. Våre meninger og kompetanse som er ervervet gjennom 7 år med studier og titalls år med erfaring, veier mindre enn meningene til en leder som kanskje ikke engang har studert medisin.  Det er klart denne trenden må snus, ellers har vi ikke lenger et pålitelig og kompetent helsesystem der pasientene får den nødvendige og påkrevde helsehjelpen de har krav på, sier overlegen til Nye Mat og helse.

Det er mange krefter i sving for å prøve å snu dagens helsesystem; det være seg politiske partier, Legeforeningen, onkologer og andre legespesialister. Vil en ny regjering kunne avvikle dagens Beslutningsforum og den topptunge og svært dyre Helseforetaksmodellen?

Foto: Unsplash

– Beslutningsforum ble opprettet ad hoc i 2013, men ble ikke lovfestet i Stortinget før 19. desember 2019 og det uten først å ha blitt evaluert en eneste gang.  Norges fundamentale helsepolitikk drives med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt.  Rune Stagstad kalte dette ”Helseadelen” og han har fått mye rett.

– Disse samme byråkratene er å finne bak ønsket om nedleggelsen av Ullevål sykehus.  Hovedargumentet var at Ullevål ikke passet inn i ”målbildet”.

– Målbilde, hva betyr det ?

–  Det er nytale på samme måte som ordet ”foretak” (company på engelsk), bruker eller klient (pasient) eller ”produksjon” (antall konsultasjoner, operasjoner osv)  som er en del av New Public Management som oppsto under Margaret Thatchers styre i England og innført med Helseforetakene her på berget i 2001.  Oppfyllelsen av dette såkalte ”målbildet” er svært dyrt for staten og befolkningen på flere måter, sier overlege Oluf Dimitri Røe som vil kjempe for et fullverdig, humant og rettferdig helsevesen, uten todeling som man ser nå, og uten unødig venting på nyvinninger for at byråkratene skal prute ned priser.

– Det er interessant og givende å jobbe som kreftlege, selv om vår yrkesgruppe daglig har flere eksterne utfordringer å forholde oss til.  Det er tungt å hele tiden måtte kjempe for å få tilgang til nye medisiner i tide. I Danmark får pasienten sin medisin to måneder etter at den er godkjent i Europa. I Norge kan det ta opptil 3 år.  Hvor mange dør mens de venter?  Det er på tide å ta faget og etikken tilbake der den hører hjemme: Hos den som behandler pasienten. I dette tilfelle oss onkologer, avslutter overlege Oluf Dimitri Røe.

 

- Advertisement -

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Tomt for spelt, sa du?

- Det er ikke tomt for spelt i butikkene i Norge.  Sannheten er at det er de store produsentene som trenger melet til sine...

Hvem og hvor er Mr. Stress i livet ditt?

I disse dager hvor forkjølelsesbakterier og virus florerer er det viktig å fjerne det som stjeler energien din og gjør deg mindre motstandsdyktig mot...

Nettopp DERFOR skal du bruke naturen!

Det er både deilig og helsebringende å være ute i vakker natur. I blant holder det attpåtil å se på den gjennom vinduet for...

Podcast: Synne (26) har ME- mistet hele ungdomstida

Synne Walsnes Rise fra Bønes i Sortland er 26 år. Hun er ung, men har veldig stor innsikt. Siden 12-års årsalderen har hun vært...

Øyeblikkets magi

Mange tanker og følelser melder seg i hver av oss i den tiden vi lever i. Frykt, bekymringer og spørsmål om hvor dette ender....

Relaterte saker

- Advertisement -