Tyttebær – hjelper til fordøyelsen

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Tyttebærplanten lar blåbærlyngen få ha den mørke granskogen i fred. Den liker heller de tørre, åpne skogsrabbene hvor sola spiller lysorgel over ranke furustammer i kveldingen.

Tekst av Pål Hermansen og Geir Flatabø 

Tyttebærbladene er tykke og dekket av en voksaktig, fordampningshindrende hinne på oversiden. Dette er en tilpasning til et liv på tørre steder. Et annet særtrekk ved bladene er at de sitter på hele vinteren. Siden tyttebærlyngen liker seg på steder med godt lys. gir denne finessen en verdifull mulighet til å fortsette nærings- produksjonen i den mørke årstida. Ofte går snøen tidlig i tyttebærskogen, både fordi sola kommer godt til og fordi deler av snølaget er blåst vekk. Dette betyr at planten tidlig kan begynne å forberede seg til sommerens bærproduksjon. En slik eksponering mens jorda fremdeles er frosset fordrer imidlertid minimal fordampning, ellers ender planten sitt liv i «frysetørret» tilstand.

Tyttebærbladene er ikke uefne som råvare til te. Tenk å kunne gå ut midtvinters og sanke bladgrønt til urtete! Til slik bruk må bladene tørkes, og helst også ristes. Te av tyttebærblad er kjent fra lang tid tilbake. Særlig vanlig var bruken i de nordlige landsdelene under trange forhold. Teen var vanligvis et surrogat for bedre drikkevarer, men den hadde også en viss anvendelse som medisin. Særlig skulle den hjelpe ved forkjølelse og luftveissykdommer, men også mot gikt og reumatisme.

De røde, lekre tyttebærene har likevel fanget mest oppmerksomhet. Opprinnelig betydde de, på linje med andre ville bær, lite som mat. For et par århundrer tilbake begynte imidlertid interessen for bruk av bær i husholdningen å øke, og tyttebær kom fort i søkelyset. De er lettkjennelige, vanlige, velsmakende og holdbare. Bærene kunne oppbevares friske eller frosne gjennom hele vinteren. En gammel skikk er å spise tyttebærsyltetøy sammen med kjøttvarer av forskjellig slag. Før i tida ble bærene også brukt til dessert og som saft. Dette er på mange måter lurt, siden tyttebær viser seg å virke gunstig på evnen til å fordøye «tung» mat (sml. karve).

For 30—50 år siden eksporterte Norge anselige mengder tyttebær, og dette var den økonomisk viktigste av alle våre ville bærsorter. I dag er forholdet annerledes. Vi gidder ikke engang å plukke nok til eget bruk, slik at det må importeres bær fra våre naboland. De ”importerer” igjen plukkere fra utlandet.

Signaturlærens forkjempere fant selvfølgelig ut at knallrøde tyttebær måtte være glimrende til å kurere indre blødninger. Særlig ble de anbefalt mot lunge- og livmorblødninger. Saften var et middel mot bl.a. forkjølelse. Ellers ble tyttebærmodningen tolket som et kalendermerke. Når tyttebæra ble modne, skulle åkeren være gul. Mye tyttebærblomster kunne også tas som tegn på at kornavlingen skulle bli stor. Tyttebær er forholdsvis fattige på næring. Et unntak er C-vitamin, som forekommer i brukbare mengder. Ellers inneholder de en rekke syrer, mest interessante er benzosyre og salicylsyre. Benzosyre og salicylsyre er begge glimrende konserveringsmidler og forklarer den gode holdbarheten. Det er benzosyre som oftest tilsettes som konserveringsmiddel i ferdigmat. Salicylsyreinnholdet (se mjødurt) kan, sammen med C-vitaminene, forklare en viss effekt ved forkjølelses- og febersykdommer. Ellers har bærene ganske mye fruktstivelse, pektin. Det er grunnen til at tyttebærsyltetøy blir lett stivt.

(Foto: Pixabay)

Bladene er mer medisinsk interessante enn bærene. De inneholder store mengder av fenolglykosidet arbutin, akkurat som slektningen. Dette stoffet omdannes i kroppen til hydrokinon, et urin-desinfiserende middel. Tyttebærbladene inneholder mindre mengder mage-irriterende garvestoff enn melbærblad, derfor er de å foretrekke framfor melbær ved urinveissykdommer. Likheten med melbær er stor også utseendemessig. Viktige forskjeller er at tyttebærbladene har innrullet kant, tydelig nervenett og mørkprikket underside, mens melbærbladene er jevne og ensfargete. Selv om det ikke syns så godt, er det også stor forskjell på bærene. For å være helt korrekt har ingen av plantene egentlige bær. Tyttebær er falske bær med oversittende blomst. Rester av blomsten ses på enden av bærene som kors, og det er grunnen til at tyttebær ofte ble sett på med velvilje og gjerne satt i forbindelse med høyere makter.

Hvis språkforskerne har rett, betyr tyttebær noe sånt som «puppebær» — ingen tvil om at folkefantasien er blitt satt i sving av de velformete bærene!

 
Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) Lyngfamilien. Flerårig, 10 -15 cm høy. Lange underjordiske utløpere. De tykke, vintergrønne bladene har innrullet kant og mørke kjertelåpninger på undersiden. Klokkeformet blomst, hvit eller rødlig. Blomstrer i mai. Bærene modne i august – september, meget holdbare. Vanlig over hele landet, hovedsakelig på næringsfattige, tørre voksesteder som furuskog, hogstflater og heier. Vaccinium er et gammelt romersk navn på bærlyng. Vitis-idaea kommer av vitis = vin (vindrue) og idaea, avledet av fjellet Ida på Kreta – sannsynligvis brukt om fjell generelt. Navnet kan altså tolkes som «fjelldrue».
Innhold: Bærene inneholder fruktsyrer, C-vitamin og pektin, benzosyre, salicylsyre, mens bladene inneholder arbutin.
Folkemedisin: Har vært brukt noe ved forkjølelses- og febersykdommer.
Naturmedisin: Te av bladene brukes ved urinveisinfeksjoner.
Annen bruk: Bæret har vært mye brukt til saft, syltetøy og som brennevinskrydder. «Lillehammer berry liqueur» er lagd på tyttebær. Tyttebærblad er brukt som tobakkserstatning blant canadiske inuitter. Det kan utvinnes olje fra frøene til bruk i kosmetikkprodukter. Planten er offisiell kommuneblomst i Drangedal kommune i Telemark

TROLLKREM – Dessert med tyttebær

Pisk tyttebær, sukker og eggehvite i kjøkkenmaskin til de fleste bærene er knust og det har dannet seg et rosa, fast skum. Servér med en gang. Trollkrem kan serveres alene, men mange bruker gjerne vaniljesaus eller vispet krem ved siden av. Link til oppskrift her.

- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Bygg brød med bygg!

Når vi slår på tråden til Jenny, står hun bøyd over en surdeig og forbereder åpent bakeri dagen etter. Men Jenny fikser glatt å...

Hæ – spiser du te? 

Ja, jeg spiser te, særlig på høsten. Det er tida for å lage alle slags koooose-drikker. En god kopp med noe smakfullt, søtt og...

Videomøter belastende for dem med sosial angst

Koronapandemien har ført til en oppblomstring av videomøter. Istedenfor å treffes på kontorer og i møterom, skal vi nå (ofte) treffes via skjermen fra...

Vi trenger ikke være rike, vakre og friske for å være lykkelig

Det er et ordtak som sier – «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» Hørt det mange ganger før og...

Podcast: Marianne møter Kamilla Ravn Fossem – Ble flinkere å ta vare på seg selv

I denne episoden møter du Kamilla Ravn Fossem fra Sortland. Ei dame på 38 år som raust deler sine erfaringer og våger å snakke...

Relaterte saker

- Advertisement -