Du er garantert deppa, du!

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

− Ni år av livet mitt er delvis bortkastet takket være leger som ikke gadd å undersøke grundig hva som lå bak den ulidelige trettheten min. Deres konklusjoner varierte mellom at jeg var «deppa», utbrent eller muligens hadde ME, forteller Mats (34). Han er en av mange menn som er rammet av «kvinnesykdommen» hypotyreose − lavt stoffskifte.

Tekst: Berit Kvifte

Jeg møter Mats på en utecafé i en vestfoldby. I dag er han i god form, men for et år siden lå han i senga halve døgnet diagnostisert som deprimert, noe han hadde gjort i de siste syv årene.

− Det viste seg at jeg hadde lavt stoffskifte, men det var aldri et tema hos alle legene jeg i fortvilelse oppsøkte. Heldigvis fikk jeg hjelp av en privatpraktiserende psykiater, forteller Mats til Nye Mat og helse.

Det er grått og trist vær ute denne augustdagen. Like trist som historien Mats forteller. Den starter i 2010 da han var nyutdannet elektroingeniør. Verden og mulighetene lå for hans føtter, men hvert skritt var blytungt å ta.

− Gradvis ble alle fysiske aktiviteter som tidligere gikk som en lek, et ork. En kort sykkeltur sendte meg helt utslått til sengs. Håret begynte å falle av i store dotter og interessen for damer dabbet helt av. Jeg var 24 år, men følte meg som en 70-åring. Minst. Legen mente jeg var deppa, på vei til å bli utbrent …eller kanskje jeg kunne ha ME. Jeg ble kjempeforvirret av disse «forslagene» fordi jeg følte meg ikke deppa i det hele tatt. Jeg trivdes på jobben, men var såååååå trøtt hele tiden!(fortsetter under bilder)

(Foto: Enger)

«Feil i termostaten»

Høsten 2011 maste kameratene om at Mats måtte slenge seg med på guttetur til Hellas. Før han dro, stakk Mats innom legen. Kanskje han var blodfattig? Moren hans hadde foreslått dette som en mulig årsak.

− Jeg fortalte at jeg følte meg unormalt sliten, kaldsvettet og var klam, at kondisen var fullstendig akterutseilt og at jeg hadde motsatt opplevelse av kulde og varme enn de rundt meg. Når andre frøs, var jeg varm og omvendt. Legen tok ingen notis av hva jeg fortalte, men ønsket meg i det minste god reise.

Gutteturen ble en fiasko. Mats var helt utafor både fysisk og psykisk og husker lite av turen. Da han kom hjem, oppsøkte han legen på nytt.

− I desperasjon foreslo jeg at jeg kunne kanskje ha fått hepatitt i Hellas! Dette forslaget utløste merkelappen hypokonder.

Nå ble Mats «pasient» hos Dr. Google og kunne sitte i timevis og google symptomene sine forut legebesøkene som ble stadig hyppigere.

− Av den grunn kunne jeg sikkert oppfattes hypokondrisk, men det fritar likevel ikke en lege fra å ta en grundig sjekk og tenke litt utenfor boksen. Ingen tenkte på lavt stoffskifte selv om jeg hadde flere klassiske symptomer.  En enkel blodprøve kunne ha løst alle problemer for mange år siden, sier han stille.

Psykisk invalidisert

Mats slepte seg gjennom arbeidsdagene.

− Jeg hadde teflonhjerne og begynte å gjøre feil på jobb. Våren 2012 sykemeldte legen meg og skrev ut lykkepiller. Nå ville ting snu seg til det bedre, lovet hun.

Mats merket et lite mentalt løft, men fysisk ble ting bare verre og verre. Han fikk hetetokter, dårlig hud, tåkesyn, problemer med å føle tørst og sult, mage/tarmproblemer, vektøkning, vannansamlinger, «pølsefingre», uklar i hodet og taleproblemer, for å nevne noe.  Etter 11 måneder sluttet han med lykkepillene. Han kjente ingen effekt. (fortsetter under bildet)

(Foto: Enger)

− Det var som å snakke til en vegg hver gang jeg ramset opp alle de fysiske plagene hos legen. Til slutt foreslo hun psykiatrisk hjelp. Da ble jeg livredd, forteller Mats som lukket seg inne i leiligheten sin. Han orket ikke lenger sosial omgang med noen, knapt nok snakke med familien i telefonen.

− Henvisningen til DPS utløste angst. Var jeg rett og slett gal? Jeg begynte å hyperventilere og ønsket bare å dø. Selvmordstanker kom og gikk. Det var et helvete. Jeg satt bak nedrulla gardiner og grein som en unge. Bråstopp etter elleve måneder på lykkepiller, lager krøll i hue. Psykiateren burde ha bitt seg merke i at jeg hadde bråsluttet med lykkepillene på egenhånd. I journalen min står det at jeg var negativ til behandling med antidepressiva, er alvorlig depressiv, har liten eller ingen tiltakslyst, har sterke hypokondertendenser og panikkangst.

Så feil en lege kan ta, sier Mats, smiler og begynner å fortelle om den positive delen av sin historie.

Stadig flere menn pådrar seg typiske «kvinnesykdommer» uten at leger eller forskere helt vet hvorfor. En av dem er lavt stoffskifte. Mange menn blir derfor både feildiagnostisert og ikke minst feilmedisinert.

Jeg fant, jeg fant!

Uker og måneder gikk. Sykemeldingsperioden gikk ut og Mats havnet på arbeidsavklaring.

− Jeg kunne ikke brukes til noe. Hadde null energi og husket ikke fra morgen til middag. Min kontakt med omverdenen var DPS hver tredje uke.

Mats fortsatte å lete etter svar på internett.  En dag dumpet han innom en medlemsside for de med lavt stoffskifte. Bingo!  Både vannrett, loddrett og diagonalt på en gang!

− Jeg slukte side opp og side ned med innlegg. Det var som å lese om meg selv. Med stor iver gjorde jeg notater og bestilte time hos ny lege. Nå måtte det vel skje noe!

Til timen hadde Mats med seg en lang liste med symptomer på lavt stoffskifte. En ny blodprøve viste at han lå i nedre referanseområde. Han var bare en liten «strek» fra å få diagnosen lavt stoffskifte.  Og han var en liten meter fra å hoppe utfor en bro…

(Foto: Enger)

Joda –  jeg HAR lavt stoffskifte!

− Jeg forstod at jeg befant meg fullstendig på kanten av stupet og bestilte time hos en privatpraktiserende psykiater.  Takk og lov for det.

Psykiateren tok et steg ut av den berømmelige boksen og skrev ut resept på Levaxin, et hormon som regulerer stoffskiftet.

Mats startet på laveste dose Levaxin. Etter to uker ble dosen justert. Sakte, men sikkert bedret symptomene seg. I starten begynte han å gå turer, og etter noen uker kunne han jogge lett. Da dosen igjen ble oppjustert, kom kreftene Mats trengte for å løpe, og han var mer våken og opplagt.

− Den indre «termostaten» min stabiliserte seg. Hetetoktene og «frosten» ble borte. Hevelsene i beina og fingrene forsvant, og konsentrasjonen kom gradvis tilbake. Endelig kunne jeg se en film og huske hva jeg hadde sett. Da angstklumpen i brystet forsvant, begynte jeg å henge med kompisene igjen, forteller Mats som nå fant seg en ny fastlege og bestilte dobbelttime. Med seg hadde han et skriv fra psykiateren der det blant annet står at; pasienten har respondert overraskende bra på Levaxin og bør henvises videre til endokrinolog. Nå begynte ting å skje i rask rekkefølge. Endokrinologen tok masse prøver og fikk justert Levaxin-dosen så nøyaktig at han følte seg som den gode gamle Mats igjen.

Farlig uvitenhet

− Noe er galt når en voksen mann må grine seg til en blodprøve. Like ille er det når leger trekker konklusjoner uten å høre etter hva pasienten selv forteller. Ikke alt sees i et reagensrør. Dessuten er det mye uvitenhet hva gjelder de såkalte referanseområdene. Du kan ha alle symptomer på lavt stoffskifte uten at det nødvendigvis vises som avvik på en blodprøve. Vi har alle hvert vårt stoffskifte og alle hvert vårt referanseområde.

− Hadde ikke psykiateren min skrevet ut Levaxin, hadde jeg ikke levd i dag. Enkelt og greit, sier Mats. Han er ganske nyinnflyttet i vestfold-byen, har fått seg ny jobb og har så vidt begynt å snu seg etter damene igjen.

− Jeg tenker dame er i boks før jul jeg, sier Mats til Nye Mat og helse og slentrer bortover brygga i Tønsberg, frisk, fornøyd og glad i livet sitt igjen.

Personen i historien vil være anonym.

 

Endokrinolog Pål Ivar Holm:

Stort mørketall blant menn

− Fastleger kan mistolke symptomene hos menn som har hypotyreose (lavt stoffskifte) fordi menn forklarer sykdomsbildet på en annen måte enn kvinner. Det er uansett ingen grunn til ikke å ta en stoffskifteprøve. Rundt en prosent av den mannlige befolkningen har lavt stoffskifte, men mørketallene kan være betydelig større, sier spesialist i endokrinologi, dr.med Pål I. Holm ved Vågen Spesialistsenter i Bergen.

Tekst: Berit Kvifte

Kvinner har nok en lavere terskel for å få diagnosen «deppa/utbrent» enn menn. Kvinner tør å oppsøke lege, gråte og legge det meste på bordet. Menn vegrer seg derimot ofte for å komme med gråten i halsen til legen. Det er nemlig symptomer som depresjon og utmattelse som svært ofte er de første tegnene på lavt stoffskifte. «Lykkepiller» kan derfor bli en forenklet – og ikke minst riv ruskende gal behandling.

− En såkalt «40-eller 50-års krise» hos menn kan få skylden for en underliggende hypotyreose. Forekomsten øker med alderen. En del menn føler det som et nederlag å bli stemplet som «deprimerte». De sliter heller alene enn å oppsøke lege. Dermed kan man anta at «kvinnesykdommen» lavt stoffskifte er en underdiagnostisert lidelse blant menn. Spesielt hvis man har brukt antidepressive medikamenter før, er det lett å tro at det er en depresjon siden symptomene likner. Ubehandlet kan sykdommen i ytterste konsekvens føre til apati, og dermed blir det enda vanskeligere å stille riktig diagnose. En stoffskifteprøve bør være vanlig å ta på alle som har symptomer på depresjon og utmattelse, sier Pål I. Holm til Nye Mat og helse.

− Sett ut fra forbruket av antidepressiva, tror jeg at noen leger kan være for kjappe til å foreskrive disse uten å ha undersøkt muligheten for at pasienten kan ha lavt stoffskifte. Selv om man tror pasienten lider av en depresjon, er det en unnlatelsessynd å ikke se etter mulige underliggende fysiske årsaker til vanskene som pasientene sliter med.

Ikke alt sees i reagensrøret

Uten at Holm vil kommentere Mats sin historie, vedgår han at dette eksempelet neppe er enestående.

− Tar man en stoffskifteprøve og denne viser verdier som ligger innenfor det såkalte «normale referanseområdet», er det ikke ensbetydende med at pasienten ikke har en begynnende hypofunksjon i skjoldbruskkjertelen. Man kan ligge i nedre del av referanseområdet og ha visse symptomer på stoffskiftesykdom. Det er mye man ikke kan se i et reagensrør, sier spesialisten.

− Det er like viktig å høre på pasienten som å ta en stoffskifteprøve. Symptomene kan være både diffuse og sammensatte, og lidelsen utvikler seg ofte over lengre tid. Dette kan gi legen et feilaktig inntrykk av at pasienten har vært deprimert lenge. Ved utredning av lavt stoffskifte må man også forhøre seg om det er noen i familien som har samme lidelse. Hvis blodprøven viser en lett forhøyet TSH (tyroideastimulerende hormon) og symptomene på lavt stoffskifte er til stede, kan det være klokt i en tidsbegrenset periode prøve tyroksin før man skriver ut antidepressiva.

Vegrer seg

Mange lesere har henvendt seg til Nye Mat og helse har fortalt om leger som nekter å ta både stoffskifteprøver og ikke minst prøve tyroksin, fordi det heter seg at pasienten da risikerer å ødelegge skjoldbruskkjertelen. Det er feil, hevder Holm.

− Man kan ikke stoppe kjertelens egenproduksjon permanent, men man skal selvsagt være forsiktig med doseringen. For å bedømme effekten av tyroksin bør dosen være såpass høy at TSH ligger i nedre del av referanseområdet. Behandlingen bør vare i en periode på 3-6 måneder med gradvis opptrapping. Etter 6 uker skal man ta en blodprøve og eventuelt justere dosen. Dosen kan variere fra person til person. En kraftig person trenger ofte mer tyroksin enn en spedbygd. Alternativt kan man slutte med tablettene etter tre måneder for å se om man da blir dårligere. Ved overdosering vil pasienten få symptomer som uro, nervøsitet, diaré, hjertebank og skjelving i hendene. Det betyr nødvendigvis ikke at det er feil medisin, men at man bør redusere dosen. Det trengs ingen spesialistutdanning for å starte behandling med stoffskiftehormon, men har man startet behandling eller justert en pågående behandling, skal man vente i minst 6 uker før man tar ny stoffskifteprøve. Det er dessverre en vanlig feil at man sjekker doseringen for tidlig. Da kan behandlingen i verste fall bli avbrutt uten at det er grunn til det, forklarer Pål Holm, som mener at pasienter som føler de ikke blir «hørt» når de går til legen, bør vurdere å bytte lege.

− En fastlege skal ha tillit til sin pasient og motsatt. Det er jo nettopp hensikten med fastlegeordningen, presiserer spesialisten.

Lykkehormon?

Mange som starter tyroksinbehandling på laveste dosering, opplever både fysisk og psykisk bedring i løpet av den første måneden. Det er heller ikke uvanlig å få mer energi og bedre utholdenhet. Følelsen av psykisk utmattelse avtar ofte etter få uker. Spørsmålet om tyroksin derfor kan være et «lykkehormon» ligger på tungen. Kan man komme over en depresjon ved å ta et stoffskiftehormon framfor antidepressiva?

− En slik behandling kan forsvares dersom man ikke overdriver. Jeg kan ikke se noen betenkeligheter med å prøve dette så framt det ikke foreligger indikasjoner på at pasienten lider av en alvorlig depresjon.

Det finnes en gruppe psykiatere og leger ved sykehuset i Førde som undersøker effekten av lavdose tyroksin ved lett depresjon/melankoli der psykiatri/alvorlig depresjon er utelukket.

Høyt stoffskifte (hypertyreose) er helt klart en differensialdiagnose ved angsttilstander. Ved angstsymptomer bør også stoffskiftet undersøkes grundig. Man kan ha høyt stoffskifte som kan behandles med medikamenter som NeoMercazole eller radioaktivt jod for å redusere stoffskiftet. Med andre ord motsatt behandling enn med tyroksin, som øker stoffskiftet, forklarer Holm.

− Som spesialist i endokrinologi får jeg ofte pasienter som allmennlegene har gitt opp og som trenger en grundig utredning. Flere av disse har slitt med angst eller depresjon. Når man starter behandling med medikamenter for lavt eller høyt stoffskifte, ser jeg at symptomene bedres. Det gir en pekepinn på at problemer med skjoldbruskkjertelen har en mer utbredt forbindelse til problemer som angst og depresjon enn man skulle tro, avslutter Pål Holm.

Lavt stoffskifte er mer utbredt blant menn enn man kanskje er klar over. Menns symptomer blir nok oftere tolket som depresjon og utbrenthet, sier spesialist i endokrinologi ved Vågen Spesialistsenter Pål Holm

En del som starter med tyroksin på laveste dosering, opplever at de blir bedre både fysisk og psykisk allerede i løpet av den første måneden

 

 

Av omlag de 55.000 som årlig fødes i Norge, blir ca 15 født med struma (lavt stoffskifte). Ubehandlet kan sykdommen føre til psykisk utviklingshemming. I 1979 startet man å ta blodprøver av alle barn når de er fire dager gamle for å se etter sykdommen. Tyroksin er viktig for at hjernen skal utvikle seg normalt i løpet av de tre første leveårene, og er dessuten viktig for veksten. Dette er ikke aktuelle problemer senere i livet.

 

 

Dette er lavt stoffskifte

Skjoldbruskkjertelen finnes på halsen ved siden av luftrøret og har to halvdeler (lapper) på størrelse med en sviske som er forbundet med en «bro» på forsiden av luftrøret.

Kjertelen produserer hormonene tyroksin og calsitonin. Nivået av tyroksin reguleres på en elegant måte fra hypofysen, som ligger på undersiden av hjernen. Dersom nivået av tyroksin blir for lavt, skiller hypofysen ut mer av hormonet TSH (tyroidea stimulerende hormon). Er nivået for høyt, skilles det ut mindre. På denne måten har vi en selvregulerende mekanisme som holder stoffskiftet konstant. Tyroksin virker på alle celler i kroppen, og mangel på hormonet kan gi mange symptomer.

Dersom TSH kommer i ubalanse, har det flere årsaker. Deriblant struma som kan skjule 15-20 ulike diagnoser. Struma betyr at skjoldbruskkjertelen er forstørret.

Lavt stoffskifte (hypotyreose) skyldes nesten alltid svikt i skjoldbruskkjertelen, og ofte er det en betennelse (tyroiditt) som forårsaker svikten.

Det antas at mange er arvelig disponert for å utvikle sykdommen, og at store omveltninger i livet noen ganger kan være en medvirkende årsak. Rundt 80 prosent får den autoimmune varianten Hashimotos tyroiditt. Det er 4-5 ganger så mange kvinner som menn som får hypotyreose. Mer enn 4 prosent av kvinner over 70 år har sykdommen som kan påvirke nesten alle kroppens organer.

Mangfoldet av symptomer gjør at lavt stoffskifte er en «imitatorsykdom». Det vanskelige med slike sykdommer er å stille diagnosen siden pasientene ofte ikke har klassiske symptomer. Personer med lavt stoffskifte kan også oftere utvikle andre autoimmune sykdommer som diabetes type 1, revmatisme, pernisiøs anemi, leddgikt, Sjøgrens syndrom m.fl.

Påvirker hjernen

Depresjon og andre psykiske symptomer er vanlige ved mangel på stoffskiftehormonet tyroksin. Forskerne vet ikke hvorfor tyroksinmangel fører til depresjon, men man vet at hjernen «jobber» senere. Forskere har blant annet funnet at blodstrømmen til hjernen minsker, og at forbruket av oksygen og glukose (sukker) faller. Undersøkelser viser at halvparten av dem som har en manisk-depressiv lidelse av den raskt svingende typen, har for lavt tyroksinnivå eller er på grensen. Behandling med tyroksin har god effekt.

I Tidsskrift for Den norske Legeforening skriver en gruppe leger at «erfaringer tyder på at personer som har gått i lang tid med for lite tyroksin, kan få varige plager». Behandling på et tidlig stadium kan trolig forebygge varig svekket kortidshukommelse og konsentrasjonsevne.

Diagnostikk

En blodprøve er det vanligste stedet å begynne, men mange leger måler for få indikatorer i blodet. I Norge måles gjerne TSH, fritt tyroksin og T3, men det kan ofte gi tilleggsinformasjon å måle TPO (antistoffer), SHBG (kjønnshormonbindende globulin), andre kjønnshormoner, prolaktin og kolesterol. Blodprøven bør tas tre ganger etter hverandre med fire ukers mellomrom. Dersom man ligger innenfor normalområdet og man likevel føler seg nedfor, kan man be legen om henvisning til en endokrinolog for en mer grundig utredning. En sjekk i slekta for å se om det er andre som har lavt stoffskifte, kan også være en god indikator.

Behandling

Den vanligste behandlingen er skjoldkjertelhormonet tyroksin. Hormon liotyronin − også kalt T3 − er blitt en «hot» behandling. I hjernen og i kroppens celler blir stoffskiftehormonet tyroksin delvis omdannet til såkalt trijodtyronin. Det er mulig at tyroksinmangel forstyrrer denne omdannelsen, spesielt dersom stress eller andre prosesser påvirker hjernen samtidig. Internasjonalt er det stor interesse for behandling med både tyroksin og liotyronin, men foreløpig finnes det ingen gode studier som viser hvor stor andel av pasientene som har nytte av en slik kombinasjonsbehandling.

 

 

Symptomer på lavt stoffskifte

      • Tretthet
      • Depresjon
      • Overfølsomhet for kulde
      • Lav kroppstemperatur/kalde hender og føtter
      • Unormalt stort søvnbehov
      • Manglende tiltakslyst
      • Våkner sjeldent helt uthvilt
      • Treg tankegang og problemer med å tenke klart i stressede situasjoner
      • Konstant følelse av ikke å være i form
      • Tykke fingre
      • Glemmer mye
      • Forstoppelse/væskeansamlinger (ødemer)
      • Uregelmessig menstruasjon (kraftig)
      • Lav puls
      • «Stivt ansikt»
      • Vektøkning til tross for nedsatt appetitt
      • Struma
      • Tørt, flisete og pistrete hår og håravfall
      • Sprø negler
      • Prikking i huden
      • Svimmelhet
      • Nedsatt hørsel/øresus
      • Nedsatt seksuallyst
      • Barnløshet
      • Stemmen endres og blir hes og dypere
      • Mangel på B12
      • Lavt blodtrykk
      • Forkalkningsproblemer/leddkalk/osteoporose

 

 

- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Bygg brød med bygg!

Når vi slår på tråden til Jenny, står hun bøyd over en surdeig og forbereder åpent bakeri dagen etter. Men Jenny fikser glatt å...

Hæ – spiser du te? 

Ja, jeg spiser te, særlig på høsten. Det er tida for å lage alle slags koooose-drikker. En god kopp med noe smakfullt, søtt og...

Videomøter belastende for dem med sosial angst

Koronapandemien har ført til en oppblomstring av videomøter. Istedenfor å treffes på kontorer og i møterom, skal vi nå (ofte) treffes via skjermen fra...

Vi trenger ikke være rike, vakre og friske for å være lykkelig

Det er et ordtak som sier – «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» Hørt det mange ganger før og...

Podcast: Marianne møter Kamilla Ravn Fossem – Ble flinkere å ta vare på seg selv

I denne episoden møter du Kamilla Ravn Fossem fra Sortland. Ei dame på 38 år som raust deler sine erfaringer og våger å snakke...

Relaterte saker

- Advertisement -