Tid for deilige høstsupper!

POPULÆRE SAKER

Kortreist, bærekraftig, politisk korrekt og hele regla, men aller mest er suppe et fantastisk måltid mat!  I disse dager når bonden hypper den ene grønnsaken etter den andre opp av jorda og selger via Reko-ringer, «på døra» og fra butikkhyllene, bør du sikre deg råvarene og putte dem direkte i gryta!

Tekst: Berit Kvifte | Foto og oppskrifter: Kathrine Skjelvan

Bevis på suppens eksistens er fra rundt 20 000 f Kr. Den gang ble det laget vanntette «beholdere» av leire og dyreskinn tvunnet rundt bark og siv for å forme kokekar som holdt tett. Det kan vel sies at dette er «prototypen» på leirgrytene som brukes den dag i dag. Suppeoppskriftene er det så som så med, men det antas at man «tagde hva man havde» og puttet i gryta –  akkurat som i dag!

Sodd!

Gjør vi et hopp fram i tid og til ca år 1220 – 1230 og Norges Kongesagaer, dukker begrepet sodd opp. Begrepet sodd kommer trolig av det gammelnorske ordet «sjoda» som betyr å koke. I kongesagaen fortelles det at bøndene tvang kongen til å spise hestekjøtt på et blotgilde på Lade i Trondheim – og da er det besnærende å konkludere med at «Trøndersodden» ble skrevet inn i matlagingens gleder.

På nettstedet www.visitinnherred.com vises det til at sodd i generasjoner omtales som festmat ved gjestebud som bryllup og begravelser.  I Inderøyboka står det bl.a. følgende om bruk av sodd i bryllup; «så kom «fergongskånå» med soddet i store fat – med kjøtet og potetene oppi. Det første fatet fekk brura. Så vart det sett fleire fat nedover bordet, og det var mange som åt utor samme fat, vanleg 4 stk. 2 på kvar side av bordet». Ved slike gjestebud ble sodd alltid servert sammen med det like tradisjonelle flatbrødet skjenning.(fortsetter under bildet)

Bygdakokker

Fra gammelt av og helt frem til 1970-tallet var det bygdekokkene som holdt kunnskapen om soddkoking ved like. Bygdakokkene hadde sin særegne oppskrift og ble sendt bud etter et par dager i forveien når det skulle rigges til gjestebud. Kjøttet som skulle brukes, måtte velges ut, stykkes opp og kokes. Alt var nøye planlagt og tilrettelagt for å få til et godt sodd. I nyere tid er sodd fått tilnavnet «Trøndernes nasjonalrett» og det med rette. Soddet har fått flere priser.

Bli en bygdakokk du også!

Suppe er sunt, den varmer både kropp og sjel, men er i de siste årene blitt nedvurdert. Ofte koker det ned til en «suppepose» til pannekakene, men det tar i sannhetens navn ikke så mye lenger tid å lage en suppe «fra bånn», og som er designet etter husholdningens smak og behov.

Du kan mikse og trikse som du vil, putte i melk i suppa eller velge den bort, bruke kjøtt eller bare grønnsaker, eksperimentere med ulike krydderier, grønnsaker, tykkelse og tilbehør.  Det er bare fantasien din som setter begrensninger!

Nye Mat og helses matjournalist, Kathrine Skjelvan, viser deg med sine oppskrifter hvordan «løpe i gang» knallgode supper som er gluten – og melkefrie!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Relaterte saker