Tid for deilige høstsupper!

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Kortreist, bærekraftig, politisk korrekt og hele regla, men aller mest er suppe et fantastisk måltid mat!  I disse dager når bonden hypper den ene grønnsaken etter den andre opp av jorda og selger via Reko-ringer, «på døra» og fra butikkhyllene, bør du sikre deg råvarene og putte dem direkte i gryta!

Tekst: Berit Kvifte | Foto og oppskrifter: Kathrine Skjelvan

Bevis på suppens eksistens er fra rundt 20 000 f Kr. Den gang ble det laget vanntette «beholdere» av leire og dyreskinn tvunnet rundt bark og siv for å forme kokekar som holdt tett. Det kan vel sies at dette er «prototypen» på leirgrytene som brukes den dag i dag. Suppeoppskriftene er det så som så med, men det antas at man «tagde hva man havde» og puttet i gryta –  akkurat som i dag!

Sodd!

Gjør vi et hopp fram i tid og til ca år 1220 – 1230 og Norges Kongesagaer, dukker begrepet sodd opp. Begrepet sodd kommer trolig av det gammelnorske ordet «sjoda» som betyr å koke. I kongesagaen fortelles det at bøndene tvang kongen til å spise hestekjøtt på et blotgilde på Lade i Trondheim – og da er det besnærende å konkludere med at «Trøndersodden» ble skrevet inn i matlagingens gleder.

På nettstedet www.visitinnherred.com vises det til at sodd i generasjoner omtales som festmat ved gjestebud som bryllup og begravelser.  I Inderøyboka står det bl.a. følgende om bruk av sodd i bryllup; «så kom «fergongskånå» med soddet i store fat – med kjøtet og potetene oppi. Det første fatet fekk brura. Så vart det sett fleire fat nedover bordet, og det var mange som åt utor samme fat, vanleg 4 stk. 2 på kvar side av bordet». Ved slike gjestebud ble sodd alltid servert sammen med det like tradisjonelle flatbrødet skjenning.(fortsetter under bildet)

Bygdakokker

Fra gammelt av og helt frem til 1970-tallet var det bygdekokkene som holdt kunnskapen om soddkoking ved like. Bygdakokkene hadde sin særegne oppskrift og ble sendt bud etter et par dager i forveien når det skulle rigges til gjestebud. Kjøttet som skulle brukes, måtte velges ut, stykkes opp og kokes. Alt var nøye planlagt og tilrettelagt for å få til et godt sodd. I nyere tid er sodd fått tilnavnet «Trøndernes nasjonalrett» og det med rette. Soddet har fått flere priser.

Bli en bygdakokk du også!

Suppe er sunt, den varmer både kropp og sjel, men er i de siste årene blitt nedvurdert. Ofte koker det ned til en «suppepose» til pannekakene, men det tar i sannhetens navn ikke så mye lenger tid å lage en suppe «fra bånn», og som er designet etter husholdningens smak og behov.

Du kan mikse og trikse som du vil, putte i melk i suppa eller velge den bort, bruke kjøtt eller bare grønnsaker, eksperimentere med ulike krydderier, grønnsaker, tykkelse og tilbehør.  Det er bare fantasien din som setter begrensninger!

Nye Mat og helses matjournalist, Kathrine Skjelvan, viser deg med sine oppskrifter hvordan «løpe i gang» knallgode supper som er gluten – og melkefrie!

- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Vi trenger ikke være rike, vakre og friske for å være lykkelig

Det er et ordtak som sier – «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» Hørt det mange ganger før og...

Podcast: Marianne møter Kamilla Ravn Fossem – Ble flinkere å ta vare på seg selv

I denne episoden møter du Kamilla Ravn Fossem fra Sortland. Ei dame på 38 år som raust deler sine erfaringer og våger å snakke...

Å akseptere

Mange tanker og følelser melder seg i hver av oss i den tiden vi lever i. Frykt, bekymringer og spørsmål om hvor dette ender....

“Helgestrekken” – Episode 3

Gi deg selv tid til bevegelse og pust et kvarter hver dag, så er mye gjort.  Litt hver dag er bedre enn av og...

Holder liv i samiske mattradisjoner

Reingjeter Maret Ravnda Buljo (42) fra Kautokeino vant i fjor Ingrid Espelid Hovig`s matkultur-pris og har også vært med i dokumentarserien «Smaker fra Sápmi»....

Relaterte saker

- Advertisement -