Holder liv i samiske mattradisjoner

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Reingjeter Maret Ravnda Buljo (42) fra Kautokeino vant i fjor Ingrid Espelid Hovig`s matkultur-pris og har også vært med i dokumentarserien «Smaker fra Sápmi». For henne er det viktig å holde liv i de samiske mattradisjonene!

Tekst: Marianne Lovise Strand

Etter at Maret Ravnda Buljo vant matklassen i Sami Award i 2014, har mange dører åpnet seg.(fortsetter under bildet)

Maret Ravnda Buljo (42) er stolt av sin samiske kultur og matkultur. Hun er en viktig formidler av samisk tradisjonsmat. Foto: Marianne Lovise Strand

Seieren begrunnet juryen slik;  «Maret utviser trygget og kunnskap i sitt arbeid. Lykkes å få frem rene smaker som harmonerer igjennom hele måltidet. Helheten i måltidet er godt satt sammen. Juryen fikk smake på hennes kjærlighet for mat».

I dokumentarserien,”Smaker fra Sápmi” på SVT, løftet hun fram tradisjonell samisk matkultur og da Ingrid Espelid Hovig´s matkulturpris ble delt ut i for ett år siden, kom juryen med følgende uttalelse:

«Matformidler og reineier Maret Ravdna Buljo er en svært viktig ambassadør og ildsjel for samisk matkultur. Hun har brukt mye tid og krefter på å samle, formidle og levendegjøre samisk matkultur»

Ivaretar matkunnskapen

Maret var bare tre år gammel da hun sa til foreldrene sine at hun ville bli reingjeter når hun ble stor. Det løftet har hun holdt. Maret trives ute med reinflokken, men også på kjøkkenet.

– Jeg er veldig opptatt av at den gamle mat-kunnskapen fra våre forfedre ikke går tapt. Derfor tilbereder jeg det meste av maten slik de gjorde, sier hun.

Familiens tre barn har blitt vant til samisk tradisjonskost fra barnsben av. Maret ser som sin oppgave å videreføre den samiske matkunnskapen gjennom dem.

For sju år siden kjøpte hun og ektemannen Peder en vegkro i Kåringen i Lødingen kommune som fikk navnet «Boazovázzi». Ikke uventet betyr det «reingjeteren»!

På familien Buljos reindriftsgård tilbyr ekteparet spennende samiske retter i restauranten. I tillegg selger de reinkjøtt fra eget reinslakteri. Det toppes med utsalg av samisk håndverk (duodji) i gavebutikken som de også har fått plass til på gården der de utenom sommersesongen tilbyr tradisjonelle samiske aktiviteter for grupper. Det være seg matlaging, samisk historie, språk og kultur. (fortsetter under bildet)

Maret har vært bidragsyter i flere matbokprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. Hun jobber også med å lage en egen bok. Foto. Marianne Lovise Strand

Vitaminrike tarmer

Å få være med Maret en dag på kjøkkenet, er en helt spesiell opplevelse. Dette er dagen da man får innsikt og kunnskap om blant annet tarmer, blodmat og lavvorøkte reinsdyrsider, og hvorfor denne maten er så næringsrik og viktig.

På benken står en bøtte blod fra reinsdyret de slaktet dagen før og i en skål ligger nyvaskede tarmer fint fordelt.

-Her er bladmagen, tolvfingertarmen, endetarmen, blomtarmen og løypemagen, forklarer Maret som selvforetrekker hun blindtarmen, fordi den er ekstra rik på enzymer og har god smak. Tarmene inneholder viktige vitaminer og mineraler, som for reindrift-samene på vidda har vært elementært i alle år siden de ikke hadde tilgang til frukt- og grønnsaker. Dermed måtte de få i seg næringsstoffene på annet vis, forteller Maret og fortsetter;

-Vi bruker hele reinsdyret. Det handler om etikk og dessuten vil vi ære dyret, understreker Maret. (fortsetter under bildet)

Alle tarmene til reinsdyret benyttes i blodpølseproduksjonen. Foto: Marianne Lovise Strand

Blodpølse som snacks

– For en reineier er blodpølser like viktig som skreien for en lofotværing, sier Marit med stolthet i stemmen mens hun rører rundt i blodbøtta.  Det er viktig å blande godt før blodet siles og blandes med fett fra innvoller som skjæres i småbiter og rugmel for å binde det sammen.

Maret rører det hele sammen med en skje. I samisk mattradisjon er det mange regler, og rekkefølgen og hvordan man gjør ting er viktig.

-Noen av pølsene skal ha tynn røre, andre tykkere røre, sier hun mens hun med vant hånd holder opp tarmen og heller i røren.

På ovnen ryker det av en kjele vann tilsatt hjemmelaget reinsdyr-buljong. Pølsene legges nå oppi og varmen skrus ned.

-Blodpølse skal kun trekke. Akkurat på samme måte som når vi trekker fisk. Blodpølse spiser vi som snacks og blodpannekaker er både medisin og kosemat! (fortsetter under bildet)

Nykokte blodpølser er lekker fingermat og serveres med hjemmelaget tyttebærsirup. Foto: Marianne Lovise Strand

Sanker bær og vekster

Noen tar med seg grillpølser på tur. Maret og familien putter en lavvorøykt reinsdyrside i tursekken.

-Vi griller reinsiden med grillspyd over bålet. Enkelt og greit!

Det er ikke bare reinsdyrkjøtt Maret trakterer på kjøkkenet der mange dufter siver rundt og setter fart i  smaksløkene.

-Bær av ulike slag sankes inn i sesongen og benyttes både direkte i mat eller til å lage sirup av multer eller tyttebær. Sirup passer ypperlig til både kjøtt og blodpølser.  Men for all del; jeg fisker også! Fisk er og har alltid vært en viktig ingrediens i det samiske kostholdet, forteller Maret som styrer unna sopp.

-I samisk kultur er sopp forbeholdt reinsdyra. Jeg sanker heller lav om sommeren som vi forer dyra med. (fortsetter under bildet)

Store bein fra elg blir til spennende serveringsfat for tradisjonsmat. Foto: Marianne Lovise Strand

Brød av reinhjerne

I TV-serien, ”Smaker fra Sápmi”, som gikk på Svensk tv i 2+17 viste Maret blant annet hvordan man baker brød av reinhjerne.

-Det var det mest spesielle jeg laget i løpet av serien, innrømmer Maret som liker å eksperimentere med mat til tross for at hun er tro mot tradisjonene. Hun er kreativ og har mange planer med gården som er i familiens eie. Flere kjente kokker har vist interesse for å lære om samisk tradisjonsmat og Maret har allerede kurset noen.

I kafeen har hun gjort om den tidligere disken om til et kunstverk med samiske tegn risset inn i treverket. I en annen del av kafeen henger flotte reinskinn som hun har flekket og klargjort.

Ekteparet bygger opp sitt «Boazovázzi», steg for steg og med fokus på det ekte, unike og verdifulle. De driver også vandrerhjem og stedet er perfekt utgangspunkt for nordlyset og andre naturopplevelser.

- Advertisement -

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Tangfrelste Tiu Similä i Andøya: Vil få flere til å plukke fra havets fruktfat

Hun ønsker at flest mulig skal få øynene opp for alt det gode man kan bruke tang til og begynne å sanke selv. –...

Helse i hver eneste time !

- Jeg er i gang med min tredje karrière, sier bybonde, hobbykokk, pensjonist og nybakt gründer, Anita S. Dietrichson. - Just do it!! Tekst og foto:...

Deilig varmende høstsupper og gryter

Det er lite som er så deilig om høsten som en skikkelig hjemmelaget gryterett spør du meg. Topp den med fersk sopp så blir...

Himmelske lapper!

Tekst og foto: Bente Josefsen Dette trenger du til 1o lapper: 3 egg 1 ss fiberhusk 12 ss fløte eller kokosmelk Litt salt Kan tilsette...

Wooops – sukker kan bli til fett og betennelser!

Det er enda mange som er redde for fett i maten. De spiser lite fett, og veldig magert. Et kosthold med lite fett består...

Relaterte saker

- Advertisement -