Tangfrelste Tiu Similä i Andøya: Vil få flere til å plukke fra havets fruktfat

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

Hun ønsker at flest mulig skal få øynene opp for alt det gode man kan bruke tang til og begynne å sanke selv. – Tang er supermat, sier Tiu Similä, hvalforsker, tangfrelst og bosatt på Andøya.

Tekst og foto: Marianne Lovise Strand

Hun kommer fra Helsinki i Finland, men har bodd i Vesterålen i 33 år.  Interessen for havet har alltid vært der, det er kanskje rettere å kalle det en lidenskap ettersom hun er hvalforsker. (fortsetter under bildet)

Hvalforsker Tiu Similä på Andøya har de siste fem årene vært helt hekta på tang og holder mat og sankekurs på forespørsel.  – Det er bare å gå ut å plukke, tang er supermat, sier hun. (Foto: Marianne Lovise Strand)

De siste fem årene har hun blitt helt hekta på sanking, tørking og tilberedning, etter å ha erfart hvor næringsrik og bra tang er, både for mennesker, dyr og planter.

I 10 år drev hun Bjørkengen gård i nabokommunen Bø, og tilbød terapiridning. Dette har vært et viktig tilbud for mennesker i mange aldre, spesielt for både unge og voksne med psykiske problemer. Men etter at NAV tok bort tilskuddet, kunne hun ikke lenger klare å drive gården. Det førte henne tilbake til Andøya, der hun også bodde på 90-tallet.

– Da jeg for fem år siden begynte å sanke tang, tørket jeg den, klippet den i småbiter og tilsatte i foret til hestene mine. Bare etter få uker så jeg stor forskjell, sier Tiu.

På en reise i 2015 kom hun over en veldig fin bok om tang, etter å ha lest den begynte hun for alvor å bruke det selv i kostholdet.

– Boka inneholdt fine bilder og grundig informasjon i hvordan man går fram for å tørke og tilberede tang og tare, sier hun.

God kvalitet i nord

Vesterålen består av mange øyer. Tang er derfor lett tilgjengelig for alle og nå vil hun jobbe for å informere gjennom foredrag og kurs. Det finnes mange steder langs norskekysten  tangen er lett tilgjengelig for dem som bor der.

– Jeg ønsker jo å få flere til å bruke tang i egen matlaging, sier hun.

– Men det er veldig viktig å samle tang bare på plasser med gode strømforhold, som ikke er i nærheten av havner eller tett bebyggelse der tangen kan inneholde forurensing, understreker Tiu. (fortsetter under bildet)

Når man høster tang og tare så er det lurt å bruke kniv/saks og bare ta den øverste delene av plantene. (Foto: Marianne Lovise Strand)

Klipper er bra, gjerne steder der tang og tare blir igjen i små «basseng» ved lavvann.

– Dette er spesielt viktig for høsting av sukkertare, fingertare og butare som man ellers må vasse inn med vadere/dykkerdrakt å få tak i, sier hun.

De kalde temperaturene gjør at man i nord har god kvalitet på tang og tare året rundt. Artene er på sitt aller beste den første halvdelen av året.

Tiu´s egen liste på hvorfor det er viktig å få tang inn som en naturlig del av kostholdet:

  • Lite natrium og derfor en fantastisk salt erstatning.
  • «Umami» – den femte smaken som fungerer ypperlig som smaksforbedrer i all mat.
  • Kan brukes i nesten all matlagning, både som grønnsaker og smaksforsterkere.
  • Inneholder en unik kombinasjon av alle vitaminer, mineraler, elektrolytter og sporstoffer vi trenger, absorbert fra sjøvann – en naturlig, kortreist «superfood» fra havet. Brunalgene er og en naturlig kilde til jod.
  • Mer næringsrikt enn noen grønnsak som vokser på land.
  • Mye bedre enn næringstilskudd i kapsler.
  • Mye proteiner, lite sukker og kalorier.
  • En spiseskje tørket tang om dagen er nok, men det gjør ikke noe om man spiser mye mer.
  • Et smart og bærekraftig supplement til vanlige grønnsaker som dyrkes på land.

Ifølge Tiu er tang og tare også en fantastisk jordforbedring i hagen. Til dette bruket kan man og samle inn tang som er skylt på land.

Et annet bruksområde for tang og tare er hudpleie, og dessuten er tang i badekaret veldig bra for huden, sier den tangfrelste forskeren, som helt sikkert har enda flere gode grunner på lager. (fortsetter under bildet)

Tangsafari er en veldig hyggelig aktivitet. Ta med kaffe. (Foto: Marianne Lovise Strand)

 

HVA ER TANG OG TARE OG HVORFOR SPISE DEM?

«Tang og tare» er norsk navn på makroalger (ikke planteplankton). På engelsk snakker man om «seaweed» (på dette søkeordet finner man masse nyttig info på nettet)!

Alle alger er spiselige, de deles inn i brunalger, grønnalger og rødalger.

Når det gjelder utnyttelse av alger, er det noen viktige prinsipper som gjelder:

Samle alger bare på plasser med gode strømforhold og som ikke er i nærheten av havner eller tett bebyggelse, eller andre plasser som eventuelt kan inneholde forurensing. (fortsetter under bildet)

(Foto: Marianne Lovise Strand)

De aller beste arealene for innsamling er klipper – gjerne plasser der tang og tare blir igjen i små «basseng» ved lavvann. Dette er spesielt viktig for høsting av sukkertare, fingertare og butare som man ellers må vasse inn med vadere/dykkerdrakt å få tak i (de vokser litt dypere enn for eksempel blæretang). I noen bøker foreslår man og en kaste rive, men dette er ikke en særlig skånsom måte å høste tang og tare på.

Man kan laste ned tidevannstabell på nettet www.kartverket.no/sehavniva/tidevann-og-vannstand/tidevannstabeller/. Bruk tabellen for Narvik. Ved full- og nymåne virker tidevannskreftene fra månen og solen i samme retning, og vi får ekstra stor forskjell mellom høy og lavvann, også kalt spring – det er da det er enklest å få tak i fingertare, sukkertare og butare, hvis man ikke har noen med vadebukser/dykkerdrakt. Når månen er halv (voksende eller minkende) vil tidevannskreftene delvis oppheve hverandre og vi får ekstra liten tidevannsforskjell, også kalt nipp.

Alle arter kan brukes enten fersk eller tørket men fingertare er noe seig og kan eventuelt spises fersk klippet til veldig små biter. Når man høster tang og tare så er det lurt å bruke kniv/saks slik at man ikke tar hele planten. Ta gjerne bare øverste delene av plantene, ettersom alger har en bra kapasitet til å vokse igjen og det er mer bærekraftig og ikke høste hele planten.

For bruk skal algene legges i kaldt ferskvann 15-30 minutter, skift gjerne vann et par ganger. Dette gjør man for å ta bort litt ekstra salt og «smådyr» og man får samtidig muligheten for å vurdere «kvaliteten» på planten. Ta vekk deler av algene som ikke ser fersk ut. Spesielt butare begynner å bli litt sliten i løpet av sommeren og er på sitt beste fra januar og til ca sluttet av juni. Stilken som er i midten av butaren holder seg godt året rundt.

Man kan tørke eller fryse alger. Tørking kan skje utendørs, i varmlufstovn eller tørkeskap. Ikke ha høyere varme enn 40 grader! Det kan ta opptil 48 timer å få algene tørket, avhengig av arten og hvordan man tørker (tar lengst tid utendørs).

De kalde temperaturene gjør at man her oppe i nord har god kvalitet på tang og tare året rundt, men artene er på sitt aller beste den første halvdelen av året.

Tang og tare kan serveres på mange måter; rå, kokte, bakte, grillede, tørkede eller friterte, som salat, velsmakende smaksforsterker eller som erstatning for salt.

Stekt tang og tare blir sprø og passer perfekt som topping eller garnityr til supper og gryter. Dampede eller ferske passer til salater. Tang kan også brukes i smoodie.

Her er en liste over de arter i våres område som er de vanligste i matlagning: Brunalger, fingertare, butare, sukkertare, blæretang, grisetang, rødtang og søl.

Tiu anbefaler boka «Artsbestemmelsesnøkkel for tang og tare» av Roy Nordbakke, som kan bestilles på nett.

Google de ulike tangtypene for å få bilder opp, kan også være kjekt. Men det morsomste er – gå i fjæra og let, ta bilder og finn ut hva slags tang du har tilgjengelig i nærområdet.

Flere nettsteder deler oppskrifter med tang og tare, det er bare å google i vei.

Nye Mat og Helse vil komme med flere tangsaker og oppskrifter, følg med.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Naturlig utfoldelse

Den indre utfoldelsen skjer av seg selv, når vi skjermer oss for det som forstyrrer og hindrer det naturlige. Det skjer på sin måte...

Helgeyoga med Marte – 30 min vinyasa flow

Denne helgen inviteres du til å utfordre kropp og sinn. Bli med når Marte guider deg igjennom en 30-minutters Vinyasa Flow. Denne praksisen er...

5 feil du må unngå om du vil dyrke inne!

Har du lyst til starte å dyrke innendørs, men er redd for å gjøre feil? Ta det med ro! Jeg har en god nyhet...

I Stolen med Bergman & Juel: IRRITASJON

Kjenner du umiddelbar irritasjon til tider? At du går fra null til hundre i løpet av et sekund, og har en irrasjonell reaksjon ved være for...

Ta en tistel når leveren går i fistel!

Hvis leveren din har fått mye å jobbe med, som for eksempel mye medisiner, alkohol, stivelse, sukker og fet mat, så gi den en...

Relaterte saker