Hormonell prevensjon virker på hele deg !

POPULÆRE SAKER

Finner DU den skumle feilen?

Ta en titt på disse to pakkene med kjøttdeig. I utgangspunktet ser de dønn like ut, men det er en vesentlig forskjell.  Den ene...

Bokashi – komposter på ditt eget kjøkken!

Når man tenker kompostering skaper det kanskje frykt for stank og råtten mat som godgjør seg i varmen? Neida, slik trenger det ikke å...

B12 – hva vet egentlig legene?

– Vil lege ta fra en diabetiker insulinet når blodsukkeret er stabilisert? Neppe.  Men å kutte B12 -injeksjoner når verdiene er «innafor»,...

Glutenfrie knekkebrød

Glutenfrie frøknekkebrød har vært en del av mitt kosthold de siste 18 årene, og jeg har prøvd utallige oppskrifter og kjøpevarianter. Disse er smakfulle,...

– All hormonell prevensjon gir bivirkninger. Det er bare et spørsmål om hvor godt de merkes for den enkelte kvinne. Fertility Awareness-veileder Siri Kalla er tydelig i sin tale. 

Tekst:  Kristine Oddvin Andersen

– De fleste kvinner opplever ofte en topp med bivirkninger når det begynner med hormonell prevensjon, og disse kan avta noe, men for svært mange kvinner vedvarer bivirkningene. For mange blir ikke dette tydelig før de går av den hormonelle prevensjonen. Først da merker de hva hvilke spor prevensjonen har satt i kroppen, sier Siri Kalla. Hun er Norges første og foreløpig eneste Fertility Awareness Educator og i tillegg tittelen Holistic Reproductive Health Practitioner og har utdannelse blant annet fra Justisse College i Canada.

Såkalt hormonell prevensjon er en samlebetegnelse for ulike typer prevensjon som tilfører kroppen hormonlignende stoffer for å forhindre uønsket graviditet. Eksempler er p-piller, hormonspiral, p-plaster, p-stav og p-sprøyter. 

Lang liste med bivirkninger

Innen 2023 er det estimert at det globalt vil omsettes hormonell prevensjon for nærmere 23 milliarder dollar. Likevel viser tall fra USA at halvparten av kvinnene som starter på hormonell prevensjon velger å slutte eller bytte prevensjonsmiddel før det har gått ett år. Bivirkningene er rett og slett for smertefulle å leve med.

Listen over mulige bivirkninger er lang. Fra det som ofte blir definert som «mindre plager», som manglende sexlyst, tørre slimhinner og hodepine, til migrene, smerter, depresjon, beinskjørhet og blodpropp.

Alle bivirkningene er oppført i pakningsvedleggene, men blir disse lest? Får kvinner god nok muntlig informasjon hos lege og gynekolog?

På helsenorge.no kan vi lese at bivirkninger som regel avtar etter få måneder og at øvrige bivirkninger for de fleste kvinner er «akseptable». Mange får beskjed om at visse prevensjonsmidler «kun virker lokalt», og at sjansen for bivirkninger er liten.

Ingen prevensjon virker «bare lokalt»!

Noen av de vanligste formene for hormonell prevensjon slår rett og slett av eggløsningen, ved å tilføre kroppen hormonlignende stoffer. Egen hormonproduksjon skrus ned, og det oppstår på sett og vis en mangel. For at eggløsning skal kunne skrus av, må de biokjemiske substansene nå hjernen vår, hvor eggløsningen styres fra. Andre former forhindrer livmorslimhinnen å vokse seg tykk nok til at egget kan feste seg og gjør skjede og livmor ugjestmild for sædcellene. Men en ting har de til felles;– Ingen hormonelle prevensjonsmidler virker «bare lokalt». Hormoner og hormonlignende stoffer vil alltid fraktes rundt i kroppen med blodomløpet vårt. Dette gjelder også de preparatene som først og fremst har en lokal virkning, slik som hormonspiral. De sensitive slimhinnene i livmoren tar til seg de hormonlignende stoffene og de føres videre ut i kroppen, forklarer Siri Kalla.

  • Kjønnshormonene opptrer ikke i et vakuum. De jobber sammen med andre hormoner i kroppen, eksempelvis stoffskiftehormoner og stresshormoner. Hjerne og ulike organer og kjertler i kroppen kommuniserer med hverandre. På sett og vis fungerer hormonene som et dynamisk orkester. Tar vi vekk ett instrument, vil dette få konsekvenser for helheten, uansett. Hvorvidt det kommer til overflaten som bivirkninger som plager deg eller ikke er veldig individuelt, men den biokjemiske balansen i kroppen endres, og det er aldri helt uten konsekvenser.

Grunnlegger av ourfertility.no, Siri Kalla

Siri er grunnlegger av ourfertility.no og jobber med å veilede kvinner i bruk av Fertility Awareness. Konseptet Fertility Awareness, eller fertilitetsbevissthet på norsk, omfatter ulike metoder for å kartlegge fertile og ikke-fertile perioder, og på den måten unngå uønsket graviditet. I motsetning til tilførsel av hormonlignende stoffer, påvirker ikke disse metodene biokjemien og er dermed per definisjon bivirkningsfrie.

En viktig forskjell!

Fertilitetsmonitorer har en stund vært utbredt som et alternativ til hormonell prevensjon. Her plottes tidspunkt for siste eggløsning inn og en algoritme kalkulerer estimat for neste eggløsning. Slike metoder er riktignok bivirkningsfrie, men de er ikke de sikreste.

Tidspunkt for eggløsning varierer fra syklus til syklus. Det finnes neppe noen kvinne som har opplevd kun 28-dagers sykluser med eggløsning på samme dag år inn og år ut. Derfor  er ikke uten videre mulig å stole på en datamaskin som skal forutsi tidspunktet for eggløsning basert på tidligere sykluser. For å kjenne sine fertile/ikke-fertile perioder på en langt sikrere måte, kan kvinner lære seg å tolke kroppens egne signaler. Det blir som å gå ut og sjekke om det regner her og nå, fremfor å stole på værvarsel en uke i forveien!

99,6 prosent sikker!

Justisse-metoden er en såkalt sympto-termal metode, og brukt riktig så viser undersøkelser at den er opp mot 99,6% sikker. Typisk bruk av metoden gir en sikkerhet på omlag 90-95%, altså om lag det samme som p-piller som gir ca 92% sikkerhet ved «typisk bruk». Ofte oppgis likevel lavere tall, fordi tall fra alle former for Fertility Awareness blir lagt sammen. Prosenten vil da nødvendigvis bli lavere, men ikke reell for de sympto-termale metodene.

Slimet er nøkkelen

Det er vanlig å snakke om “sikre” perioder. Innen Justisse-metoden snakker man om fertile og ikke-fertile perioder. Rent praktisk går metoden ut på at kvinnen observerer og registrerer fertilt sekret for å kartlegge hvor hun befinner seg i syklusen. Dette er et slimlignende sekret som utskilles fra skjeden i dagene opp mot eggløsningen og som er selve nøkkelen. Uten sekretet overlever ikke spermier i mer enn få minutter inne i skjeden, og befruktning av egget vil være umulig. I tillegg brukes måling av temperatur for å avgjøre når eggløsning har funnet sted, samt vaginal sjekk av livmormunnens posisjon. På de fertile dagene vil denne være åpen, på de ikke-fertile er den lukket. Dette kan man relativt enkelt sjekke selv.

– Mange kvinner er ikke klar over at de kun er fertile på disse dagene. De utgjør tross alt bare 5-6 dager av en syklus, mens mange har levd med en forestilling om at det er en sjanse for å bli gravid bortimot hele syklusen. Kjenn din kropp og syklus, sier Siri.

Feminisme og kvinnesak

Siri anser seg selv som feminist, og er en engasjert forkjemper for kvinnesak.

– Mange opplever at dette er en motsetning. At jeg kaller meg for feminist, men samtidig snakker kritisk omkring hormonell prevensjon – som av mange har blitt ansett som et svært viktig steg i kvinnekampen. Det er jeg så absolutt enig i!  Jeg ville stilt meg fremst på barrikadene dersom det ble snakk om å fjerne muligheten for lett tilgjengelige hormonelle prevensjonsmetoder, men det utelukker likevel ikke å informere om alternativene.

– For meg er dette et dypt feministisk spørsmål; å kunne ta tilbake kunnskapen om kroppene våre. Uansett hvilken type prevensjon det er snakk om, så er det en feministisk rettighet å ha kunnskap og valgmuligheter. Først når vi har kunnskap om kroppene våre, kunnskap om hvordan hormonell prevensjon faktisk fungerer og hvilke reelle alternativer som finnes, har vi muligheten til å ta et informert valg. Det er faktisk en lovfestet rett at alle pasienter skal kunne ta informerte valg, sier Siri og kommer med en oppfordring;

– Skaff deg kunnskap og spre kunnskapen videre om hvordan kvinnekroppen fungerer. Det vil alltid være en god start.

Du kan lese mer om Siri på ourfertility.no

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

VÅRE SISTE SAKER

Lillian fikk varige skader etter mislykket tannbehandling

Etter alvorlig feilbehandling har snart 70 år gamle Lillian Knutsen slitt med store følgeskader i flere år som ingen vil ta ansvar for. Hun...

Smerte er et signal…

Når ferien endelig er her, melder ofte nakkeplager og ryggvondter seg som man i en hektisk hverdag ikke har hatt seg tid til å...

Finnes det gode og dårlige karbohydrater?

Ja, selvfølgelig er noen karbohydrater sunnere enn andre. Mengde – og type karbohydrat – er vesentlig. Likedan vil ofte resultatet vises, i helse eller...

Helgeyoga med Siri – Del 4: Yoga for økt energi!

Yoga for økt energi er grunnleggende øvelser som balanserer ditt immunsystem og er rensende. Stimulerer din fordøyelse, gjør ditt sinn klarere og bidrar deg...

Podcast: Bruk din skaperkraft ! 

I denne episoden får du bli med til havet, der jeg elsker å tilbringe tid. Naturen er mitt sted for påfyll og der føler...

Relaterte saker